Av: Helsedoktoren.no

Kreft i tykktarmen kalles for cancer coli.

Kreft i endetarmen kalles for cancer recti.

Det er tale om ondartet svulst i tykktarmen eller endetarmen.

Man vet ennå ikke helt hvorfor man får kreft i tykktarmen eller endetarmen.

·         Kost med uten fibre og med for mye fett er med stor sannsynlighet en risikofaktor

·         Fibre fra frukt og grønnsaker ser ut til å beskytte mo denne typen kreft

·         Tarmpolypper

·         Kronisk tykktarmsbetennelse (ulcerøs kolitt)

·         Det er en familiær tilbøyelighet til utvikling av tykktarmskreft

Hvordan spredes kreft i tykktarm og endetarm?

Kreften kan sprede seg på 3 måter:

1.      Den kan vokse lokalt ut gjennom tarmen og inn i naboorganer

2.      Den kan sprede seg via blodet til især leveren, men også til lunger, hjerte og skjelett

3.      Endelig kan den også sprede seg via lymfe til lymfeknuter i regionen

Kreft i tykktarm eller endetarm er den hyppigste kreftformen i fordøyelseskanalen.

Hyppigheten øker med alderen, og den er sjelden før 40-års alderen. Den er like hyppig hos menn og kvinner.

Det er cirka 2.000 nye tilfeller av kreft i tykktarmen pr år i Norge.

Det er cirka 1.000 nye tilfeller av kreft i endetarmen pr år i Norge,

Ofte er symptomene vake og snikende.

Symptomer kan for eksempel være:

·         Blod på avføringen

·         Ukarakteristiske ubehag i magen

·         Magesmerter

·         Endret avføring – diaré og/eller forstoppelse

·         Smerter ved avføring

·         Vekttap

Da symptomene på kreft i tykktarmen kan være vake og ukarakteristiske (især i tidlige forløp) er det ikke alltid diagnosen mistenkes på symptomene.

Hos personer over 40 år med blod i avføringen i over 2 uker bør man mistenke kreft i tykktarm eller endetarm.

Ved mistanke om kreft i tarmen vil legen gjøre en eller flere av følgende undersøkelser:

Undersøkelse

·         Legen vil føle på magen for å finne utfyllinger eller forstørret lever (spredning til lever)

·         Ved å føle i endetarmen med en finger vil legen kunne føle en eventuell kreftsvulst nederst i endetarmen

·         Legen kan også undersøke endetarmen med en liten ”kikkert” (rektoskop) og se en eventuell svulst

Prøver på legekontoret

·         Undersøkelse av blod i avføringen

·         Blodprøver – bl.a. blodprosent og leverprøver

·         CEA (CarcioEmbryonalt Antigen) er en tumormarkør som kan tas som en blodprøve; den brukes ofte til å si noe om utviklingen av kreften når diagnosen er stillet, den kan ikke brukes til å stille diagnosen bl.a. fordi andre tilstander og sykdommer også gir for høye verdier av CEA

·         Koloskopi (”kikkertundersøkelse” av tykktarmen) er den beste og eneste måte til sikkert å påvise kreft i tykktarmen, hvorfor legen vil henvise til dette ved mistanke om tykktarmskreft.

·         Ultralyd eller CT-bilder av magen (leveren) ved mistanke om spredning til lever

·         Røntgenbilder av lunger ved mistanke om spredning til dem

·         Eventuell røntgen av ryggen og hjernen ved behov

Den viktigste behandling er kirurgisk, hvor man ved operasjon fjerner kreftsvulsten.

Oftest fjerner man da den syke del av tarmen og syr endene sammen igjen.

I noen tilfeller er man nødt til å føre tykktarmen ut på magen – en såkalt kolostomi.

Er det spredning til lever, lunger, skjelett eller hjerne må dette behandles. Men da er symptombehandling oftest eneste alternativ.

Hva er utsiktene?

Cirka 2 ut av 3 kommer så tidlig til behandling at kreftsvulsten ikke har spredt seg, og svulsten kan da fjernes.

Alt i alt vil over 50 prosent være i live 5 år etter de har fått diagnosen.

Utsiktene er selvfølgelig bedre jo tidligere man får diagnosen.

Ved spredning til andre organer er prognosen dårligere.

Personer over 40 år med blod i avføringen og/eller endret avføring som ikke blir bedre etter 2-3 uker bør søke lege!

Publisert: 1. juli 2008
Sist oppdatert:  28. august 2008 22:08:54