|
Av: Dr Michael Lissner, lege
Hva er ulcerøs kolitt?
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelse i tykktarm og endetarm som gir sår i tarmen.
Sykdommen sitter alltid i endetarmen (proktitt) og ofte nedre del av tykktarmen (kolitt) men aldri i tynntarmen.
Hvorfor får man ulcerøs kolitt?
Man vet ikke sikkert hvorfor noen mennesker får ulcerøs kolitt.
Men teorien er at kroppen danner antistoffer mot tarmens slimhinner. Man mener at de skjer som en reaksjon mot en hittil ukjent infeksjon med virus eller bakterier.
Arvelige forhold spiller også en rolle.
Allergi eller overfølsomhet overfor mat er ikke noen årsak.
Hvor hyppig er ulcerøs kolitt?
I Norge er det cirka 10 nye tilfeller pr 100.000 pr år.
Den er hyppigst i alderen 15 til 40 år.
Hva er symptomene på ulcerøs kolitt? Symptomer
De hyppigste symptomer er:
· Diaré med blod og slim
· Magesmerter
· Det kan eventuell være vekttap, slapphet og dårlig matlyst
· Ulcerøs kolitt kan noen ganger gi symptomer fra hud, ledd, øyne, lever og galleveier.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Symptomene med blodig/slimet diaré og magesmerter vil gi legen mistanke om ulcerøs kolitt. Han vil ta en del undersøkelser:
· Blodprøver – senking (for å se om det er betennelse), blodprosent (blødning?), leverprøver (er leveren påvirket?)
· Eventuell undersøke om det er bakterier i avføringen (for å utelukke det som årsak)
· Koloskopi (kikkerundersøkelse) av tykktarm og endetarm på sykehuset stiller diagnosen; eventuell kan fastlegen se opp i endetarmen med en liten kikkert (rektoskopi) og se forandringer, da ulcerøs kolitt jo alltid vil sitte på endetarmen
Hvordan behandles ulcerøs kolitt? Behandling
De fleste får behandling med medisiner.
Nå bruker man først og fremst Mesalaszin (Pentasa) til den faste behandlingen i stedet for Salazopyrin som man tidligere brukte.
I perioder med forverrelser og/eller kraftige symptomer supplerer man med kortison. Hvis man ikke blir bedre på kortison i løpet av cirka 5 dager, vil man bli innlagt til behandling.
Det kan i alvorlige tilfeller være nødvendig å fjerne en del av tykktarmen (kolektomi) og ligge den ut i en pose på magen (stomi).
Hva er utsiktene?
· Ette det første anfallet blir de fleste symptomfri i en periode. Stort sett alle vil ha hatt minst ett nytt anfall i løpet av 10 år.
· Pasienter mede ulcerøs kolitt har etter 10 år en økt risiko for kreft i tykktarmen eller endetarmen (kolorektal kreft).
Nøkkelord; Ulcerøs kolitt Helsedoktoren.no, betennelse i tykktarm, symptomer, behandling
Publisert: 7. juli 2008
Sist oppdatert: 28. august 2008 22:11:56
|
