Av: Helsedoktoren.no

Grønn stær kalles også for glaukom eller glaucoma.

Det er en sykdom med for høyt trykk inne i øyet.

Hvilke typer grønn stær finnes?

Det finnes flere forskjelliger typer grønn stær:

·         Kronisk grønn stær (åpenvinklet grønn stær) er den vanligste typen og det er den som beskrives her

·         Akutt grønn stær (snevervinklet grønn stær) er sjelden, men alvorlig og krever øyeblikkelig henvisning til øyelege

·         Medfødt grønn stær er meget sjelden

·         Grønn stær på grunn av andre årsaker – for eksempel etter skader på øyet, betennelser, blodpropp i øyet samt kortisonholdige øyedråper

Inne i øyet finnes en veske (kammervannet). Kammervannet har vanligvis fritt avløp og det dannes konstant nyt kammervann. Hvis avløpet av kammervann hindres vil trykket inne i øyet stige. Til sist vil trykket også stige på synsfelthodet (papillen) og synsnerven og påvirke synsfeltet så det kommer ”huller” i det.

Det er flere ting som gir økt risiko for å få grønn stær:

·         Arvelighet – det er større risiko for grønn stær hvis foreldre har sykdommen (40 % hvis begge har grønn stær!)

·         Alder – jo høyere alder jo større risiko

·         Kraftig nærsynthet

Kronisk grønn stær er en hyppig lidelse.

Cirka 1 % av alle over 40 år har den.

·         De første mange år er det ingen symptomer

·         Defekter i synsfeltet – grå uregelmessige flekker ytterst i synsfeltet; i starten vil man ofte ikke ligge merke til det

·         Etter hvert som defektene i synsfeltet blir større, vil man miste hele synet i ytre del av synsfeltet og bare ha sentralsynet (”lesesynet”) tilbake

Ved mistanke om kronisk grønn stær (eller utredning for det) vil fastlegen gjøre en del undersøkelser selv:

·         Undersøkelse av synsfeltet. For å få en grov vurdering av om det er defekter i synsfeltet (og eventuell hvor store disse er) vil legen undersøke synsfeltet ved en simpel test.

·         Måling av øyetrykket. Legen kan måle trykket i øyet ved hjelp av et måleapparat som berører øyet mens det er bedøvet med spesielle dråper. Flere fastleger er dog begynt å måle trykket ved hjelp av samme instrumenter som optiker og øyelege har; fordelen ved disse er dels at man ikke trenger å bedøve øyet og dels at det er mer presist. Det er forskjellig fra person til person hvilket trykk det er farlig for øyet. Derfor finnes ikke noe eksakt tal for hvor stort trykket skal være for at det er farlig for øyet. Man har dog ofte satt en grense på 22 mm kviksølv for grønn stær.

·         Vurdere synsnerven. Ved å se inn i øyet med en spesiell lampe/kikkert (oftalmoskopi) kan legen vurdere om synsnerven er normal.

Ved minste mistanke vil legen henvise til øyelege for å få stilles diagnosen.

Hvis det er enn eller flere i familien som har grønn stær, vil man alltid henvise til øyelege.

Formålet med behandlingen er å senke trykket i øyet til et nivå som synsnerven tåler og dermed unngå defekter i synsfeltet og nedsatt syn.

Medikamenter

Langt de fleste kan behandles med øyedråper.

Øyedråpene kan i visse tilfeller suppleres med tabletter som senker trykket i øyet.

Laserbehandling

Ved manglende effekt av medisinene kan man supplere med laserbehandling.

Kirurgi

Hvis ovenstående ikke er nok, kan man i visse tilfeller operere.

Hva er utsiktene?

Behandlingen kan ikke bedre synet og behandlingen kan ha bivirkninger,

Man må være klar over at behandlingen er livslang.

Det er viktig at sykdommen kontrollers regelmessig og ofte hos øyelege.

Publisert 27. juni 2008

Sist oppdatert 4. juli 2008