Av: Dr Michael Lissner, lege

Diabetes type 2 kalles også for ikke-insulinkrevende diabetes, og tidligere ble det også kalt for ”gammelmanns sukkersyke”.

Ved diabetes type 2 har man konstant for høy blodsukker.

Det er en alvorlig sykdom som ubehandlet kan være medvirkende til blodpropp i hjertet, hjerneslag, blindhet, nyreproblemer, sår på føtter samt eventuell amputasjon.

Det viktigste hormonet som regulerer sukkeret i blodet (blodsukker) er Insulin.

Insulin dannes i bukspyttkjertelen (pankreas).

Ved type 2 diabetes virker det Insulin som produseres ikke godt nok, hvorfor cellene i kroppen ikke reagerer på Insulinet – dette fenomen kalles for Insulinresistens – og er en viktig årsak til type 2 diabetes. Det produseres også for lite Insulin, men de fleste med type 2 diabetes trenger (i motsetting til type 1 diabetes) ikke behandling med ekstra Insulin.

Det er mange årsaker til type 2 diabetes. Noen av de viktigste er:

1.      Arv. Hvis en av foreldrene har type 2 diabetes vil man ha cirka 40 prosent risiko for selv å utvikle type 2 diabetes. Det er dog viktig å forstå, at det man arver er en risiko for å utvikle diabetes. Det er ens livsstil som er avgjørende for om man utvikler diabetes type 2.

2.      Overvekt. Nesten 75 prosent av de som har type 2 diabetes er overvektige. Jo større overvekten er, jo større er risikoen for å utvikle diabetes type 2. Særlig magefedme anses for å gi størst risiko. Man mener at fedme gir Insulinresistens, dvs. at følsomheten for Insulin blir dårligere i cellene (lever, fett og muskler). Vekttap vil nedsette risikoen betydelig.

3.      Kosthold. Kost som inneholder mye fett og sukker samt for mange kalorier vil øke risikoen for type 2 diabetes. Ved samtidig overforbruk av alkohol er risikoen større. Grønnsaker, frukt og fisk vil redusere risikoen.

4.      Lav fysisk aktivitet. Manglende fysisk aktivitet vil øke Insulinresistensen, hvorimot fysisk aktivitet og trening vil minske Insulinresistensen og gi en betydelig bedre effekt av Insulinet samtidig med a det vil føre til vekttap og mindre fett på kroppen.

Kort fortalt er både arv og livsstil viktig.

Hvis foreldre har diabetes har man økt risiko, men det er livsstil (så som overvekt, kost og fysisk aktivitet) som avgjør om man så utvikler type 2 diabetes.

Type 2 diabetes er en hyppig sykdom – både i Norge og på verdensbasis.

I Norge har vel cirka 120.000 mennesker type 2 diabetes - kanskje mange flere!

I det tidlige forløp er det oftest ingen symptomer. Etter hvert kan det utvikles et eller flere av følgende symptomer:

·         Trett og uopplagt, eventuell deprimert

·         Tørst

·         Kløe i underlivet – eventuell soppinfeksjon

·         Irritasjon under forhuden på penis

Blodsukker

Hvis legen på bakgrunn av symptomene dine mistenker diabetes eller han mener du har stor risiko for å ha diabetes, vil den første og viktigste undersøkelsen være å måle ditt blodsukker fastende. Det er den som stiller diagnosen diabetes.

Blodsukkeret måles fastende, dvs du må ikke ha spist eller drukket (bortsett fra vann) etter kl. 24.

Hvis fastende blodsukker er over 7,0 har du diabetes.

Hvis fastende blodsukker er under 5,5 har du ikke diabetes.

Hvis fasende blodsukker er mellom 5,5 og 7,0 ligger du i en ”gråsone”, hvor man ikke med sikkerhet kan si om du har diabetes. Man vil da på legekontoret gjøre en såkalt ”glukosebelastning”. Du kommer fastende om morgenen og får målt blodsukkeret. Derpå skal du drikke et glas sukkervann. Så må du vente i 2 timer hvor du må være i ro. Etter 2 timer måles så blodsukkeret igjen. Hvis du etter 2 timer har blodsukker på 11 eller mer, har du diabetes.

Hvis legen ved hjelp av blodsukkermåling finner at du har diabetes, vil hun igangsette flere undersøkelser:

Undersøkelser

·         Måling av høyde og vekt samt beregne BMI

·         Eventuell måle liv og hofte

·         Måle blodtrykk (da for høy blodtrykk sammen med diabetes er risikofaktor for blodpropper i hjerte og hjerne)

·         Undersøke føtter og legge for sår (ved diabetes er det økt risiko for på føtter og legger)

·         Undersøke følesans i føtter

Blodprøver

Utover blodsukker vil legen bl.a. ta følgende blodprøver

·         HbA1c (”langtidsblodsukkeret”), som er et mål for hvordan blodsukkeret har ligget i gjennomsnitt de siste cirka 2 måneder

·         Kolesterol (da for høy kolesterol sammen med diabetes er risikofaktor for blodpropper i hjerte og hjerne)

·         Kreatinin (for å måle om nyrene fungerer normalt)

Urinprøver

·         Urinstiks (for å se om det er sukker i urinen, og for å se om det er protein i urinen som tegn på nyreskade)

Andre prøver på legekontoret

·         Elektrokardiogram – EKG (måling av hjertet)

·         Oftalmoskopi (undersøkelse av øyet med liten ”kikkertlampe” for å se om de små blodkar i øyet har tatt skade)

Andre undersøkelser

·         Legen vil henvise deg til øyelege

Ved ubehandlet eller dårlig behandlet type 2 diabetes er det risiko for utvikling av adskillige komplikasjoner hvorav flere er meget alvorlige. De viktigste er:

·         Blodpropp i hjertet (risikoen er økt med 2-3 ganger)

·         Hjerneslag (risikoen er økt med 2-3 ganger)

·         Sår på føtter og legger som gror dårlig (grunnet dårlig blodsirkulasjon) – kan i verste tilfeller føre til koldbrann og amputasjon

·         Synsproblemer (på grunn av forsnevring av små blodkar på netthinnen) – kan i verste tilfelle gi blindhet. Derfor viktig med årlig kontroll hos øyelege.

·         Nyreproblemer

·         Nevropati (beskadigelse av nerver) – det er især nervene som føttene som ødelegges; det gjør at følesansen endres og man kan få smerter i føtter

·         Hjertesvikt

·         Potensproblemer

Diabetes type 2 er altså en sykdom med risiko for alvorlige komplikasjoner.

Det er derfor viktig at den behandles korrekt og at man kommer til regelmessige kontroller.

Totalrisiko

Diabetes alene gir som nevnt økt risiko for hjertekarsykdommer.

Men i kombinasjon med andre risikofaktorer vil denne risiko bli betydelig større.

Risikofaktorene er:

·         Diabetes

·         For høy blodtrykk

·         Overvekt

·         Røyking

·         Manglende fysisk aktivitet

·         For høy kolesterol

·         Arvelig belastning for hjertekarsykdommer i familien

Legen vil sammen med deg kartlegge risikofaktorene og beregne sannsynligheten for å utvikle hjertekarsykdom innenfor 10 år.

Målet med behandlingen av type 2 diabetes er å få blodsukkeret under kontroll så man unngår de komplikasjoner som er nevnt ovenfor.

Norsk Selskap for Allmenn Medisin har angitt følgende mål (for personer under 80 år):

·         Fastende blodsukker:                                         5,0-6,0

·         HbA1c (”langtidsblodsukker”):                           under 7,0

·         Ikke-fastende blodsukker:                                  4,5-10,0

·         BMI (Body Mass Indeks):                                  maksimalt 25

·         Blodtrykk:                                                          maksimalt 135/85

·         Ratio kolesterol/HDL (”gode kolesterol”):           under 3,5

·         Triglycerider:                                                       under 2,2

·         Mosjon:                                                               hos alle etter individuell vurdering

·         Røyking:                                                              ikke røyke

Kosthold

Det finnes ingen ”diabeteskost”.

En sunn variant kost med mindre sukker og fett er bra for de fleste.

Her er noe generelle råd om kosten ved diabetes:

1.      Spis små regelmessige måltider – 4 til 5 ganger daglig. Det holder blodsukkeret stabilt.

2.      Spis mat med mange fibre (grovt brød og lignende)

3.      Spis mange grønnsaker

4.      Frukt og bær er viktige og sunne. Men de inneholder også en del fruktsukker, så du kan ikke spise ubegrenset mengder av det. Men 3-4 frukter om dagen kan spise

5.      Spis og drikk mindre sukker. Kutt ned på søtsaker, kaker, sjokolade, brus og lignende. En gang imellom kan du selvfølgelig spise det. Tenk på at yoghurt, juice og annet er tilsatt sukker.

6.      Spis mindre mettet fett. Kutt ned på kjøtt, pølser, bacon, feter oster og lignende

7.      Spis mer umettet fett. Spis i stedet for mer av fisk, kylling, kalkun.

8.      Ikke drikk for mye alkohol

Vekttap

Det er viktig å gå ned i vekten dersom du har diabetes og er overvektig fordi:

·         Insulin virker dårligere hos overvektige

·         Overvekt vil sammen med diabetes gi ennå større risiko for hjertekarsykdommer

·         Vekttap vil redusere blodtrykket hvis det er for høyt

Mosjon

Mosjon er viktig fordi:

·         Det reduserer blodsukkeret

·         Gir vekttap

·         Senker blodtrykket hvis det er for høyt

Stoppe røyking

Hvis du røyker bør du stoppe med det fordi:

·         Røyking vil sammen med diabetes øke risikoen for hjertekarsykdommer betydelig

·         Røyking gjør Insulin mindre effektiv

Grønn resept

Hos alle med nyoppdaget diabetes type 2 vil legen først prøve med kost og mosjon (vekttap).

Dette kan han ordinere på en såkalt grønn resept som du og legen utfyller sammen, hvor i blir enige om kost og mosjon for deg i fremtiden. Selv hvis det senere skulle bli nødvendig med tabletter eller Insulin er kost og mosjon viktig og må aldri glemmes!

Man bør prøve med kost, mosjon og vekttap i minst 3-4 måneder før man eventuell starter med tabletter.

Tabletter

·         Ved overvektige pasienter vil man oftest starte med Metformin (Glucophage). Man vil oftest starte med 500 mg daglig og så øke langsom og gradvis til blodsukkeret er tilfredsstillende.

·         Ved normalvektige pasienter vil man oftest starte med såkalte SU-derivater – det kan være for eksempel Mindiab (2,5-5 mg i daglig startdosis) eller Amaryl (1 mg i daglig startdosis); man kan dog i visse tilfeller også starte med Metformin

·         Ved ikke tilfredsstillende effekt kan man ligge et preparat til fra en av de andre gruppene

·         Man kan eventuell også supplere med Glucobay

Insulin

Ved fortsatt ikke tilfredsstillende effektiv etter maksimal behandling med tabletter må man skifte over til Insulin. Mer om dette under ”diabetes type 1”.

Tilleggsbehandling

Som nevnt i starten av behandling av type 2 diabetes er det å senke blodsukkeret til et akseptabelt nivå bare et av målene (men viktig!).

Man skal også tilstrebe og senke blodtrykk, kolesterol og triglycerider hvis de er over det nivå som anbefales. Det betyr, at der kan bli nødvendig med medisiner som senker blodtrykket (blodtrykksmedisin) og medisiner som senker kolesterolet.

Hvor ofte skal jeg gå til kontroll?

Det anbefales at man går til kontroll hos fastlegen hver 3. måned.

Enn gang i året gjøres en større kontroll inklusiv undersøkelse hos øyelege.

Det anbefales, at man kjøper et blodsukkerapparat og måler blodsukkeret hjemme selv en gang imellom.

Hvor kan jeg få mer informasjon om diabetes?

Norges Diabetesforbund

Nøkkelord; Diabetes 2, symptomer, behandling, spesialist, årsak, risiko, kosthold, livsstil

Publisert: 7. juli 2008

Sist oppdatert 7. juli 2008