Av: Helsedoktoren.no

Urinsyregikt kalles også arthritis urica og podagra (hvis det sitter i stortåen).

Det er en avleiring av krystaller i ledd som gir hevelse, rødme og sterke smerter i et ledd.

Urinsyre er et ”avfallsprodukt” som alle mennesker danner.

Urinsyre dannes fra nedbrytning av kost som inneholder purin.

Den overskytende urinsyre utskilles i urinen.

Vanligvis er det en balanse mellom dannelse og utskillelse av urinsyre.

Hvis, av en eller annen årsak, det blir for mye urinsyre i blodet vil det ikke oppløses, men i stedet utfelles som krystaller i leddene (eller eventuell under hud.). Krystallene i leddet vil utløse en smertefull betennelse.

Opphopningen av urinsyre i blodet kan skyldes en medfødt defekt, visse legemidler (for eksempel vandrivende og Albyl), nyreproblemer (for eksempel ved diabetes eller for høyt blodtrykk).

Det ledd som hyppigst angripes er stortå (podagra), men også bl.a. kne ankel, albue og kne kan angripes.

Det enkelte anfall av urinsyregikt skyldes en plutselig og hurtig økning av urinsyre i blodet – oftest etter man har inntatt:

·         Kost med høy innhold av purin – for eksempel rødt kjøtt, reker, krabber, ansjos, sardiner, fete sauser, bønner og erter

·         Alkohol – især øl

·         Kost med for mye sukker og fett – gjelder også sukkerholdige drikker

Urinsyregikt ses vel ved cirka 1% av befolkningen.

Den er sjelden før etter 40-års alderen og hos kvinner ses den nesten aldri før etter overgangsalderen.

Urinsyregikt er 10 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.

Før man får egentlig uringikt med symptomer vil det oftest ha vært en periode på flere år, hvor konsentrasjonen av urinsyre i blodet øker gradvis. Denne tilstanden benevnes hyperurikemi. Langt de fleste med for mye urinsyre i blodet utvikler ikke urinsyregikt.

Det typiske anfall av urinsyregikt vil være:

·         Plutselig sterke smerter i ett ledd – typisk stortåen (kalles da podagra), men kan også være kne (gonagra), skulder, albue eller ankel

·         Den minste berøring (for eksempel sengeteppe) av leddet gir voldsomme smerter

·         Anfallet starter ofre på natten

·         Leddet er hovent, rødt og varmt

·         Kan være feber

·         Enkelte ganger avleires krystallene under huden som såkalte tophi – de ses som små ”buler” på øreflippen eller ved leddene.

Legen kan som oftest stille diagnosen på sykehistorien og de typiske funn ved undersøkelse av leddet.

Man vil ofte ta en blodprøve for å undersøke mengden av urinsyre i blodet.

Vil man være helt sikker på diagnosen, må man ta en prøve fra vesken i leddet og påvise urinsyrekrystaller i mikroskop.

Behandling av anfall

Leddet skal holdes i ro.

Man behandler med tabletter som samtidig er betennelsesdempende og smertestillende. De hyppigst anvendte er Indometacin (Indocid, Confortid) 50 mg 3 ganger daglig, eller Naproxen 750 mg som startdose hvoretter det trappes ned.

Anfallet vil da vanligvis svinne i løpet av dager.

Forebyggende behandling

Du kan selv gjøre en del for å forebygge nye anfall:

·         Unngå rødt kjøtt, reker, krabber, ansjos, sardiner, fete sauser, bønner, erter, alkohol (især øl), fett og sukker

·         Spis mye frukt og grønnsaker samt drikke 2-3 liter vann daglig

Hvis du har flere anfall vil legen din tilby deg forebyggende medisiner. Disse medisinene må tas hver dag.

Det finnes 2 typer forebyggende medisiner:

1.      Medisiner som hemmer produksjonen av urinsyre – Allopurinol (Allopur, Zyloric)

2.      Medisiner som øker utskillelsen av urinsyre – Probenecid (Probecid)

Hva er utsiktene?

Ubehandlet vil cirka 60% av dem som har hatt ett anfall med urinsyregikt få et nytt innenfor det neste året. Dette vil selvfølgelig reduseres betydelig med forebyggende behandling.

Det er økt risiko for nyrestein