Av: Dr Michael Lissner

Leddgikt kalles også for revmatoid artritt (RA).

RA er en sykdom med kronisk betennelse i ledd som gir hevelse og stivhet av ledd og som kan føre til deforme ledd.

Man vet ennå ikke helt hvorfor man får leddgikt. Men man vet dog at følgende er viktige årsaker:

·         Autoimmun sykdom. Kroppens immunforsvar oppfatter av en eller annen årsak leddene som et ”fremmedlegeme” og prøver å bekjempe den. Kroppen danner antistoffer mot leddene. Det er altså tale om en såkalt ”autoimmun sykdom”.

·         Arvelighet. Det er en stor grad av arvelighet for RA.

Det kommer etter hvert en betennelsesreaksjon som bryter ned ledd, brusk og knokler.

Cirka 1% av den norske befolkningen har RA.

Den ses 3 ganger hyppigere hos kvinner enn menn og starter typisk i 45-60 års alderen.

Barn kan dog også få leddgikt – den kalles Juvenil Revmatoid Artritt (JRA).

Hva er symptomene på leddgikt?

I starten er det ofte nesten ingen symptomer. Det kan være vage leddsmerter eller morgenstivhet.

Leddgikt kan gi symptomer både fra ledd, men også fra andre områder i kroppen.

Symptomer fra ledd

·         Smerter i ledd

·         Morgenstivhet i ledd

·         Hovne ledd

·         Ofte angripes små ledd i fingre (grunnledd og mellomledd, men oftest ikke ytterledd), hender og føtter, men etter hvert også håndledd, albuer, skuldre, ankler, knær, hofter, kjeve og rygg

·         Leddene angripes symmetrisk, dvs for eksempel fingre og hender på begge sider

·         Nedsatt bevegelse i leddene

·         Ledd kan eventuell bli deformerte til sist

Symptomer utenfor leddene

Hos noen pasienter med RA kan sykdommen vise seg utenfor leddene. Det kan påvirke temmelige mange forskjellige områder på kroppen og derfor gi mange forskjellige symptomer. De hyppigste eksempler på dette er:

·         Generelle symptomer:

o   Feber, vekttap, tretthet, infeksjonstendens

·         Hud.

o   ”Giktknuter” (revmatiske knuter) som er uømme knuter i underhuden av forskjellig størrelse. De sitter ofte på albue/underarm.

·         Muskel og sener:

o   Betennelse i sener (tendinitt) og slimposer (bursitt)

o   Atrofi av muskler

·         Øye

o   Betennelse i øyets senehinne

o   Sjøgrens sykdom (tørre øyne og munn) - ses hos 15-20% med RA

·         Nervesystem

o   Hevelse omkring leddene kan føre til trykk på nerver som gir føleforstyrrelser og eventuell smerter. Ses oftest ved håndledd med stråling til fingre som såkalt karpaltunnelsyndrom

·         Lunger

o   Lungehinnebetennelse (pleuritt)

o   Gikknuter i lunger

·         Hjerte

o   Hjertehinnebetennlse (perikaditt)

Det er viktig å være klar over at det ikke er alle pasienter med RA som får disse symptomer. Og det er forskjellig hvilke og hvor mange av disse symptomer/komplikasjoner man får.

Internasjonalt har man utviklet en rekke kriterier for å kunne stille diagnosen revmatoid artritt (leddegikt). Minst 4 av 7 kriterier må være oppfylt for å kunne få diagnosen:

Undersøkelser

Legen vil gjøre en grundig undersøkelse av leddene dine.

Han vil dessuten undersøke for noen av de funn som kan komme utenfor leddene – se ovenfor.

Blodprøver

Det er en del blodprøver det er viktig å ta:

·         Revmafaktor (RF). Cirka 70% av pasienter med revmatoid artritt vil ha en positiv Revmafaktor på blodprøven. Opp til 30% vil altså ikke ha det. Revmafaktor kan også være positiv ved andre sykdommer. Samtidig kan Revmafaktor være positiv hos cirka 5% av normale mennesker som ikke har leddegikt og som aldri vil få det. Det er viktig å være klar over at Revmafaktor ikke alene kan stille diagnosen leddgikt! Mange pasienter kommer til fastlegen og ber om å få tatt Revmafaktor (eller ”revmatismeprøven” som noen sir) for å se om de har leddgikt. Det er ikke mulig bare ved hjelp av denne ene prøven å stille diagnosen leddgikt. Det er, som det fremgår ovenfor, flere ting som skal til for å stille diagnosen. Revmafaktor er en viktig prøve, men den er bare en del av hele puslespillet!

·         Senkning. Senkningen er oftest forhøyet, især ved høy sykdomsaktivitet

·         Blodprosenten (Hemoglobin) er oftest lav i perioder med høy sykdomsaktivitet.

Røntgen

Legen vil bestille røntgen av de angrepne ledd – især hender og fingre.

Det er viktig å få stillet diagnosen leddgikt så tidlig så mulig for å få den beste behandling fra starten og unngå komplikasjoner. Ta derfor kontakt til fastlegen hvis du har symptomer som beskrevet med mistanke på leddgikt.

Ved nyoppdaget leddgikt eller stor mistanke om det, vil fastlegen henvise deg til spesialist i revmatiske sykdommer for endelig diagnose og oppstart av behandling.

Medikamenter

Det finnes nå adskillige forskjellige medikamenter man kan bruke ved leddgikt. De virker betennelsesdempende og smertestillende i varierende grad.

Det er viktig å vite, at ingen medikamenter helbreder leddgikt – det er en kronisk sykdom.

De hyppigste anvendte medikamenter er:

·         Paracetamol (paracet) er et viktig medikament i smertebehandlingen – især i starten

·         NSAID (Non Steroid Anti-Inflammatory Drugs). Denne gruppen inneholder bl.a. Ibux, Voltaren

·         Kortison. Kan gis både som tabletter (prednisolon) eller som sprøyter inn i leddet. Det demper betennelsen og hemmer immunforsvaret. Kortisontabletter har ved lengrevarende behandling i store doser en del bivirkninger. Derfor kan man velge og behandle enten med en relativ stor dose i kort tid eller man starte på en stor dose og så trappe ned. Mange pasienter må stå daglig på en liten dose kortison og så i dårlige perioder trappe opp korvarig.

·         Metotrexat. Det er en cellegift som også brukes i kreftbehandlingen. Til behandling av leddgikt brukes dog noe mindre doser. Tross den lave dosis kan det dog påvirke beinmarg og lever, hvorfor regelmessige blodprøver må tas. Det kan også på lengre sikt gi mangel på folinsyre, så de etter hvert må ha tilskudd av det.

·         Sulfasalazin. Det vil virke etter 6-8 uker. Men det inneholder bl.a. salicylat og sulfa og kan derfor ikke brukes av pasienter som har allergi for dette. Kan eventuell påvirke beinmarg og blodprøver må også tas her regelmessig.

·         Gull.

·         Antimalariamiddel

·         Nyere medikamenter. Det finnes en rekke nyere dyre medikamenter med bra effekt på RA. De brukes oftest i kombinasjon med bl.a. metotrexat og er en spesialistbehandling. Eksempler er Remicade, Enbrel og Orencia

Fysioterapi

Behandling hos fysioterapi kan være nyttig for de fleste.

Formålet er især å forhindre at muskler, sener og ledd blir for stive.

Ergoterapi

Hos en del pasienter vil leddgikten etter hvert gjøre det vanskelig å utføre mange dagligdags funksjoner. De kan god hjelp av ergoterapi som også kan hjelpe med å finne hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere.

Kirurgi

I uttalte tilfeller hvor leddene er helt ødelagte kan det bli nødvendig med operasjoner.

Hva er utsiktene?

Forløpet av sykdommen varierer veldig mye fra person til person.

Langt de fleste vil ha en kronisk men mild sykdom. De kan i lange perioder være nesten friske, mens det så plutselig er perioder med forverring av især leddsymptomene.

Cirka 10% av pasientene vil få alvorlig sykdom med ødelagte ledd og invaliditet.

Dødeligheten er litt økt i forhold til normalbefolkningen.

Finnes det noen pasientorganisasjoner?

Norsk Revmatikerforbund – har også litt informasjoner om revmatoid artritt og et par andre ”giktsykdommer”