Av: Dr Michael Lissner, lege

Hva er hjerteinfarkt?

Hjerteinfarkt er en blodpropp i hjertets blodkar så en del av hjertet dør, hvilket gir plutselige kraftige brystsmerter.

Hvorfor får man hjerteinfarkt? Årsak

Hjertet er en stor muskel som har til oppgave å pumpe blod ut i hele kroppen.

Hjertet selv trenger også energi og surstoff for å kunne jobbe effektiv. Det får den fra blodkar som ligger utenpå hjertet. Disse blodkar kalles for kranspulsårer eller koronararterier.

Hvis ett eller flere av disse kranspulsårer er forsnevret (”åreforkalkning”) kan blodet ikke strømme helt fritt i blodkaret og man vil få smerter i brystet ved fysisk belastning – såkalte hjertekramper (angina pectoris).

Hvis kranspulsåren lukkes helt til og blodet ikke kan komme forbi taler man om en blodpropp. Det kommer da ikke blod ut til et bestemt område av hjertet og dette område vil dø og gi akutte sterke brystsmerter, og man har da et hjerteinfarkt.

Hva gir økt risiko for hjerteinfarkt?

Det er en del såkalte risikofaktorer for å få hjerteinfarkt. De viktigste er:

·         Røyking

·         For høyt blodtrykk (hypertensjon)

·         Sukkersyke (diabetes)

·         Høyt kolesterol

·         Arvelighet – økt risiko hvis en eller flere i familien har hatt hjerteinfarkt

·         Menn har større risiko enn kvinner

·         Overvekt

·         For lite mosjon

·         Stress

Hjerteinfarkt er hyppig i Norge.

Cirka 10.000 får hjerteinfarkt hvert år i Norge!

Hva er symptomene på hjerteinfarkt? Symptomer:

·         Brystsmerter. Det er typisk med plutselige smerter i brystet. Smertene er som regel klemmende, snørende eller trykkende.

·         Smertene stråler ofte ut i venstre arm, men kan stråle til hals, kjeve, høyre arm, mage eller rygg. Det trenger dog ikke være utstråling.

·         Smertene svinner ikke for verken hvile eller nitroglycerin

·         Det er ofte kaldsvette, tungpust, kvalme og uro

·         Cirka 20% har ingen smerter

·         Hos kvinner kan symptomene være ukarakteristiske med for eksempel bare smerter i armen

·         Det kan ses rytmeforstyrrelser

Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som kan være dødelig.

De hyppigste årsakene til at man dør av hjerteinfarkt er:

·         Det dør en så stor del av hjertet at pumpefunksjonen blir for dårlig

·         Alvorlige rytmeforstyrrelser

Hvis du plutselig får brystsmerter (eventuell med utstråling) uten noen god grunn må du RINGE 113 ELLER KONTAKTE LEGE/LEGEVAKT ØYEBLIKKELIG!

Jo før man blir behandlet for et hjerteinfarkt jo bedre er sjansen for å minske skaden på hjertet!

Når legen kommer vil han gjøre følgende:

·         Ro. Det er viktig at den med brystsmerter holder seg i ro. Det er fordi at hjertet da blir mindre belastet.

·         Smertestillende. Du vil få smertestillende medisiner som injeksjon.

·         Nitroglycerin. Man kan ta nitroglycerin. Selv om det ikke hjelper alltid på smertene vil det øke blodstrømmen til hjertet

·         Blodfortynnende medisin. Man vil få en tablett med blodfortynnende medisin (for eksempel Dispril).

·         Undersøkelse. Legen vil ta et såkalt EKG (”hjerteprøve”) hvor han vil kunne se om du har et hjerteinfarkt.

Du vil så hurtig som mulig bli kjørt på sykehuset i ambulanse.

I ambulansen vil du få oksygen og også smertestillende ved behov.

I de fleste ambulanser vil man kunne måle på hjertet og sende det via telefonnettet (telemetri) inn til en hjertespesialist på sykehuset. Spesialisten kan så avgjøre hva det skal gjøres i ambulansen.

Alt etter hvor stor blodproppen er kan man tilby forskjellige behandlinger:

·         Behandling med blodfortynnende medisiner (Streptokinase) som oppløser blodproppen

·         Ballongutvidelse. Ved større blodpropper vil man først føre et kateter gjennom blodkar på benet og opp i blodkarene på hjertet. Her vil man presis kunne finne innsnevringene. Når man har funnet dem blåses en ballong på kateteret opp så forsnevringen ”sprenges” bort. Inngrepet kalles for Percutan Coronar Intervensjon (PCI).

·         Stent. Etter ballongutvidelsen kan man forsterke veggen i karet med en stent som skal ligge og holde det tidligere trange området åpent og hindre ny blodpropp.

·         Bypass operasjon. I noen tilfeller er skaden så stor at man må sitte inn blodkar som skal føre blodet forbi området med blodpropp. Man tar da blodkar fra andre steder på kroppen.

Hvilken behandling skal jeg ha etter innleggelsen?

På sykehuset vil man starte opp med en del medisiner som du også skal bruke når du kommer hjem.

Det er tale om medisiner som skal styrke hjertet, fortynne blodet og eventuell senke kolesterolet.

Typiske eksempler på disse medisiner som startes på sykehuset er:

·         Acetylsalisylsyre (Albyl-E) gis til alle (med mindre man ikke tåler det). Det fortynner blodet litt og er med til å forebygge nye blodpropper. Albyl-E skal tas hele livet.

·         Plavix. Er også blodfortynnende. Brukes alltid etter innsettelse av stent, men også noen ganger ved hjerteinfarkt uten det er lagt inn stent. Den skal tas sammen med Albyl-E. Den er på blå resept og skal tas i 9-12 måneder etter infarktet. Etter 1 år er det ingen dokument effekt av den på nåværende tidspunkt.

·         Betablokker. De nedsetter hjertefrekvensen, senker blodtrykket og reduserer belastningen av hjerter. De vil dermed forebygge ny hjerteinfarkt. Eksempel på betablokker er Selo-Zok, men det er flere forkjellige.

·         ACE-hemmer. Vil også senke trykket og redusere belastningen på hjertet. Eksempel er Triatec, men det er også mange andre.

·         Kolesterolsenkende medisiner. For høyt kolesterol er en av risikofaktorene for å utvikle hjerteinfarkt. Derfor er det viktig at kolesterolet ikke er for høyt. Hvis man ikke klarer og få kolesterolet ned med kosten alene, må man supplere med tabletter som senker kolesterolet. Eksempler på dette er Simvastatin og Lipitor. Hvis man skal kolesterolsenkende medisiner på blå resept sir reglene at man skal bruke Simvastatin.

·         Andre medisiner. Det kan i forskjellige tilfeller med nødvendig med andre medisiner. For eksempel diabetesmedisin ved sukkersyke, medisiner ved eventuelle rytmeforstyrrelser, vanndrivende medisiner, langtidsvirkende nitroglycerin osv

Hvilke undersøkelse skal gjøres etter hjerteinfarktet?

Etter innleggelsen vil man oftest gjøre en del undersøkelser på sykehuset (eller hos spesialist) for å se hvordan hjertet har det etter hjerteinfarktet:

·         Belastningstest (arbeids-ekg). Dette er en test hvor du sykler på en sykel med gradvis økende belastning samtidig med at det måles på hjertet. Dette er for å se om du får smerter ved belastning og hvordan hjertet reagerer på belastning

·         Ekkokardiografi. Det er en ultralydundersøkelse av hjertet som bl.a. viser om det er hvordan hjertet pumper og hvor store områder av hjertet som har tatt skade.

Hva er utsiktene?

Hjerteinfarkt er som tidligere nevnt en alvorlig sykdom som kan være dødelig.

Men med moderne og hurtig behandling vil cirka 90% overleve et hjerteinfarkt.

Jo yngre du er og jo hurtigere du får rette behandling, jo bedre er utsiktene.

Det kan dog komme visse alvorlige komplikasjoner:

·         Det område av hjertet som ikke har fått blodforsyning er dødt og det er kommet et arr. Hvis dette arret er stort vil hjertet pumpe så dårlig at det ikke klarer pumpe nok blod ut og man får hjertesvikt

·         I området hvor arret er vil de elektriske impulsene i hjertet ikke kunne ledes. Det kan føre til mer eller mindre alvorlige rytmeforstyrrelser

Hva kan jeg gjøre selv for å forebygge hjerteinfarkt?

Det er mange ting man kan gjøre selv for å forebygge et hjerteinfarkt. I praksis skal man unngå eller redusere de risikofaktorene som man vet kan føre til hjerteinfarkt (se tidligere). Det man selv kan gjøre er:

·         Slutte å røyke

·         Spise mindre fett

·         Senke kolesterolet hvis det er for høyt. Kan du klare det med kosten er det best, men hvis ikke kan det bli nødvendig med tabletter hvis du har andre risikofaktorer også. Man anbefaler at det totale kolesterolet er under 5,0 og LDL-kolesterolet (”det dårlige kolesterolet”) er under 3,0

·         Kontroller blodtrykket

·         Mosjoner regelmessig

·         Tap deg hvis du er overvektig

·         Har du diabetes er det viktig at den kontrolleres regelmessig og at blodsukkeret er regulert.

Nøkkelord; Hjerteinfarkt, årsak, risiko, symptomer, behandling, lege, spesialist, forebygge, blodpropp