Av: Dr Michael Lissner, lege

Atrieflimmer er en tilstand hvor hjertets forkammer trekker seg mye raskere sammen enn vanlig så hjertet ikke pumper effektivt.

Atrieflimmer kalles også populært for ”flimmer på hjertet”.

I det normale hjerte utløses elektriske impulser fra sinusknuten. Herfra sprer de elektriske impulsene seg til hele hjertet så det trekker seg sammen regelmessig.

Ved atrieflimmer er det en funksjonsforstyrrelse i det elektriske systemet. Hjertet vil da trekke seg sammen hurtigere enn vanlig og helt uregelmessig.

Især vil hjertets forkamre (atriene) trekke seg sammen veldig fort – opp til 200-600 ganger i minuttet!

Forkamrene blir da i realiteten ineffektive og får ikke pumpet blodet ut. Blodet kan da danne blodpropper som kan føres videre til hjernen.

Hjertekamrene (ventriklene) vil også trekke seg sammen uregelmessig og hurtig, men ikke nær så hurtig som forkamrene.

Resultatet blir at hjertet slår uregelmessig, hurtig og ineffektivt.

Det er en del faktorer som øker risikoen for å få atrieflimmer, bl.a.:

·         For høyt blodtrykk

·         Hjertesvikt

·         Hjerteinfarkt eller angina pectoris

·         For høyt stoffskifte (hypertyreose)

·         Kroniske lungesykdommer

·         Klaffefeil

·         Alkoholisme

·         Høy alder

Hyppigheten øker med alderen.

Under 1% av alle under 60 år har atrieflimmer

5-6% over 80 år har atrieflimmer.

Mange har ingen symptomer. Men de viktigste symptomene er:

·         Hurtig og uregelmessig hjertebank

·         Nedsatt fysisk kapasitet

·         Tungpustet

·         Smerter/ubehag i brystet

·         Svimmelhet

·         Nærbesvimelse/besvimelse

Hvilke komplikasjoner kan komme?

·         Blodpropp i hjernen. Når atriene (forkamrene) trekker seg sammen veldig bort blir ikke all blodet pumpet ut. Det betyr at det konstant står en del blod i atriene. Det gir økt risiko for at det dannes en blodpropp som kan løsrive seg og føres med blodet til hjernen og gi en blodpropp der.

·         Hjertesvikt. Ved veldig rask atrieflimmer kan det utvikles hjertesvikt og eventuell vann i lungene (lungeødem)

Hvordan stiller legen diagnosen?

·         EKG. Diagnosen stilles ved å ta et EKG (Elektrokardiogram) av hjertet. Dette vil gi typiske forandringer som legen kan se.

·         Blodprøver. Legen vil ta blodprøver for å finne årsaken til atrieflimmer. Man tar rutineprøver samt prøver for stoffskiftet

·         Ekkokardiografi. Det kan være nødvendig å gjøre en ultralydundersøkelse av hjertet – en såkalt ekkokardiografi.

EKG fra pasient med atrieflimmer (bemerk uregelmessigheten)

Hvordan behandles atrieflimmer? Behandling:

Nyoppstått atrieflimmer (siste 1 eller 2 døgn)

Akutt atrieflimmer (under 2 døgn) henvises til sykehuset til akutt elektrokonvertering.

Litt eldre atrieflimmer

Disse skal starte med blodfortyndende medisin (Marevan) og gå på det i flere uker før man eventuell elektrokonverterer. Man ser dog at 9 ut av 10 spontant slår over i normal rytme før elektrokonvertering!

INR skal være stabilt mellom 2,0-3,0 (2,5) før elektrokonvertering.

Etter elektrokonvertering skal man ha medikamenter (antiarytmika) som profylakse for tilbakefall av atrieflimmer.

Permanent arieflimmer

Denne egner seg ikke til elektrokonvertering.

·         Blodfortyndende medisin – Marevan

·         Medisiner til å behandle rytmeforstyrrelsen og senke hjertefrekvensen. Det kan for eksempel være Digitoxin, Sotacor, Verapramil

·         En mulighet er også å brenne små deler av hjertet – ablasjon. Dette er helbredende for cirka 75%. Men behandlingen gis bare til personer med langvarige plagsom atrieflimmer.

Hva er utsiktene?

Atrieflimmer er ofte et tilbakevendende fenomen. Men det varierer veldig mye.

En liten del vil som sagt få blodpropp i hjernen som komplikasjon. Det er derfor viktig å bruke Marevan (blodfortynnende) til å forebygge dette.

Nøkkelord; Atrieflimmer - flimmer på hjertet - symptomer, diagnose, behandling, spesialist, lege

Publisert: 14. august 2008

Sist oppdatert:  14. august 2008 22:58:06