Av: Helsedoktoren.no

Kalles også for anorexia nervosa eller spisevegring.

Det er en spiseforstyrrelse med feilaktig eget selvbilde førende til ekstrem slanking og spisevegring.

Man kjenner ikke helt årsaken til hvorfor man får anoreksi. Men følgende har en vis betydning for utvikling av anoreksi:

·         Kulturelle forhold har en stor betydning, idet anoreksi først og fremst finnes i den vestlige verden. Det henger vel sammen med den vestlige verdens kvinneideal hvor kvinner skal være ekstremt slanke. Anoreksi ses da også hyppig blant modeller, ballettdansere og idrettsutøvere.

·         Jentene med anoreksi har ofte dårlig selvfølelse (selvverd) og en følelse av manglende kontroll over deres eget liv og livssituasjon. Da de ikke kan kontrollerer deres livssituasjon prøver de ubevist å kompensere for det ved hjelp av en sykelig kontroll over egen kropp og naturlige behov.

·         En del av pasientene er har vært dyktige, flittige og vellykkede før puberteten, men når puberteten kommer føler de at de helt mister kontrolleren og ”bryter sammen”

·         Det ses ofte en grad av kommunikasjonsproblemer i familien; særlig ofte ses problemer mellom mor og datter

·         En del av jentene har forut for anoreksien vært mer eller mindre overvektige, og sykdommen starter da med at de slanker seg og går på diett. Etter hvert har de et større og større ønske om å bli slanke og de mister kontrollen.

·         Det ses også hos en del en vis grad av en tvangspreget personlighet med perfeksjonisme, rigiditet og sårbarhet for kritikk.

·         Personer med depresjon eller angst

·         Jenter som er blitt ertet på grunn av utseendet (overvekt) har økt risiko

·         Barn av foreldre som er overbeskyttende eller krever for mye

·         Ubearbeidet sorg

·         Det er nok også en vis arvelighet

·         Seksuell mishandling som barn

Som oftest er årsaken til anoreksien komplisert og inneholder flere av ovennevnte faktorer.

Anoreksi ses først og fremst hos unge jenter i alderen 12-20 år.

Men gutter kan også få det.

Hos unge kvinner ses 50 nye tilfeller pr 100.000 pr år.

I hele befolkningen tror man at 1-2% har anoreksi.

De hyppigste symptomene på anoreksi er:

·         Pasienten opplever seg selv som overvektig og har et ønske om å tape seg i vekt og bli tynnere og slankere. Hun føler ubehag ved å se seg selv i speilet.

·         Man tenker nesten konstant på mat og kaloritelling. Man spiser helst ikke sammen med andre. De bruker veldig lang tid på å spise selv de små porsjoner de spiser. Spiser oftest slankekost og annen kalorifattig mat.

·         De er veldig opptatt av å forbrenne kalorier – for eksempel gymnastikk, løpeturer eller liknende. Ofte må de bare trene umiddelbart etter de har spist

·         De bruker mye tid på å planlegge kost og mosjon. Kalorier telles i minste detalj og mosjonsprogrammer planlegges grundig.

·         Ekstrem redd for å ta på i vekt

·         Vil ikke innrømme at man har en sykdom

·         En del bruker avføringsmiddel eller vanndrivende medisiner for å tape seg ytterligere

·         De isolerer seg sosialt og har oftest ingen venner eller kammerater

·         Menstruasjonen stopper

·         Konsentrasjonsvansker

·         Ofte blir de forstoppet og kan få magesmerter

·         Svimmelhetsanfall

·         Kuldskjær

·         Etter hvert blir de veldig tynne og avkreftet

·         Puls og blodtrykk kan være lave senere i forløpet

·         Dunbehåring (larungohår) kan ses; for å kompensere for vekttapet erstatter kroppen fettet med hår for å holde på varmen

·         Dårlig tannstatus

·         Eventuell hårtap

·         Det er økt risiko for depresjon og selvmord; 5-10% av dem dør enten på grunn av selvmord eller underernæring

Hvordan stiller legen diagnosen? Diagnose

Legen vil gjøre følgende undersøkelse:

·         Han vil ta en grundig samtale med deg for å avdekke de årsaksforhold og symptomene som er nevnt tidligere.

·         Han vil måle og veie deg. Kriteriet for diagnosen anoreksi er et selvfremkalt vekttap på 15% under normalvekten. Mange sitter grensen for anoreksi ved et BMI på 17,5.

·         Grundig undersøkelse av deg samt blodprøver for å sikre at kroppen ikke har tatt skade av spisevegringen

Behandlingen har tre formål:

1.      Gradvis å øke spisningen

2.      Ta på i vekt og nærme seg normalvekten

3.      Endre måte du tenker på kroppen din og mat

Kost, mosjon og vekt

Det tilstrebes en normal og variert kost.

Man kan sammensette den sammen med fastlegen eller eventuell en ernæringsfysiolog.

Man må ofte inngå kompromisser med pasienten for å få til en akseptabel kost.

Det er også viktig at man avtaler hvor mye man kan gå trene, løpe, gå osv.

Det anbefales å møtes regelmessig hos fastlegen til kontroll av kost, mosjon samt vekt – for eksempel en gang i uken

Man må da sitte seg realistiske mål for kost, kalorier, mosjon samt regelmessig menstruasjon.

Psykoterapi

Samtaler og såkalt kognitiv terapi hos en terapeut er en viktig behandling.

Du kan lære å forstå dine tanker og følelser samt etter hvert endre tankegang og adferd i en positiv retning.

Behandlingen kan være enkeltterapi, gruppeterapi eller familieterapi.

Et mål for psykoterapi kan være:

·         Få deg til å forstå at måten du spiser på nå og dine tanker om mat er usunne og farlige

·         Hjelpe deg til å forstå at du må spise mer

·         Hjelpe deg med eventuelle psykiske problemer ifm anoreksien

Antidepressiva

En bestemt type antidepressiva (SSRI-prepater) kan ha en nyttig effekt på anoreksien hos mange. De gis i lavere dose enn vanlig grunnet fare for bivirkninger. Eksempler på disse tabletter er Cipramil og Zoloft.

Østrogen

Anoreksi fører til at menstruasjonen stopper.

På lengre sikt er det også risiko for å utvikle osteoporose (beinskjørhet).

Begge deler kan avhjelpes med østrogen. Så det kan være en ide i visse tilfeller og bruke p-piller.

Sykehusinnleggelse

I alvorlige tilfeller med stort vekttap og dårlig allmenn tilstand, må man innlegges.

Man vil da skulle spise en ganske bestemt mengde mat hver dag samtidig med at mosjonen begrenset.

Det blir kontrollert om man kaster opp på toalettet eller andre steder.

Man vil få regelmessige vektkontroller.

Hva er utsiktene?

I gjennomsnitt vil anoreksi vare cirka 3 år.

Men det er store individuelle variasjoner og det er aldri for sent å få behandling!

Cirka 50% blir friske, 30% blir bedre og 20% blir kroniske.

Hvis man ikke får behandling for sin anoreksi er det stor risiko for komplikasjoner:

·         Osteoporose (beinskjørhet)

·         Skader på hjerte, lever, nyrer og hjerne

·         Stopp i høydeveksten hos unge

·         Depresjon, selvmordstanker og eventuell selvmordsforsøk. Faktisk er anoreksi den psykiske lidelse som har størst selvmordsrisiko

·         Økt risiko for død. 5-10% av anoreksi-pasientene dør enten på grunn av selvmord eller underernæring