Av: Helsedoktoren.no

Hjertekramper kalles på latinsk for angina pectoris.

Det er forbigående brystsmerter på grunn av forsnevring av hjertets kranspulsårer.

For å forstå hvorfor man får hjertekramper må vi se litt på hjertet.

Som alle andre organer må hjertet ha blod og oksygen for å kunne jobbe (og leve!).

Hjertet forsynes med blod fra blodårer som ligger utenpå hjertet. Disse blodkar kalles for kranspulsårene.

Hvis disse kranspulsårer av en eller annen grunn blir for trange kan blodet ikke flyte fritt i dem. I starten, når blodårene bare er litt for trange, flyter blodet fritt når man er i hvile eller moderat aktivitet. Men når man er i fysisk aktivitet krever hjertet mer oksygen og dermed mer blod. Da blir blodårene for trange til at den økte mengde blod kan løpe fritt. Det gjør at hjertet i aktivitet ikke får nok blod og oksygen – det vil oppleves som smerte i hjertet/brystkassen. Hvis man stopper den fysiske aktivitet vil blodstrømmen igjen bli normal og smertene stoppe.

Etter hvert som blodårene blir mer trange vil man også få problemet når ikke man er i fysisk aktivitet og man vil kunne oppleve smerter ved minimal fysisk aktivitet og eventuell også i hvile.

I siste ende vil det kunne stoppe helt til og man får da en blodpropp i kranspulsåren – ”blodpropp i hjertet” (hjerteinfarkt) som kan være dødelig.

Grunnen til at blodårene blir for trange er avleiringer på innersiden av dem – såkalt arteriosklerose (”åreforkalkning”).

Hva er risikofaktorene for utvikling av hjertekramper?

Ettersom problemet er få trange kranspulsårer vil alle faktorer som kan føre til forsnevring av disse blodårene, være risikofaktorer for utvikling av hjertekramper.

De viktigste risikofaktorene er:

·         Røyking

·         Høyt blodtrykk

·         Høyt kolesterol

·         Lite fysisk aktivitet

·         Tendens til hjertesykdom (åreforkalkning) i familien

·         Diabetes

·         Mannlig kjøn

·         Overvekt

·         Stress

·         Høy alder

Hjertekramper er en hyppig lidelse.

Mellom 100.000 og 150.000 personer i Norge har hjertekrampe.

Det er flere menn enn kvinner.

De vanligste symptomene på angina pectoris (hjertekramper) er:

·         Ubehag i brystet. Beskrives som sammensnøring, press, trykk, klem eller smerter i brystet.

·         Smertene utløses av fysisk aktivitet, psykisk stress eller høye/lave temperaturer

·         Eventuell utstråling til arme, kjeve, hals, mage, øre

·         Smertene svinner spontant etter kort tid (5-15 minutter)

·         Kan ledsages av tungpustet, angst og kvalme

Denne type for angina pectoris (hjertekramper) er den vanligste og kalles for stabil angina pectoris eller anstrengelsesutløst angina, men det finnes også andre former for angina pectoris:

Variantangina (Prinzmetals angina)

Dette er en sjelden form for hjertekramper.

Den skyldes, at kranspulsårene plutselig trekker sammen i spasmer og blir trange.

Det gjør, at symptomene kommer uavhengig av fysisk aktivitet.

Ses især hos unge mennesker – men er som nevnt sjelden.

Ustabil angina pectoris

Hvis den stabile angina pectoris etter hvert utvikler seg med mer og mer trange kranspulsårer, vil det kunne utvikles en ustabil angina pectoris. Den er kjennetegnet ved ett eller flere av følgende symptomer:

·         Brystsmerter som varer 20 minutter eller mer

·         Brystsmertene kommer også i hvile og/eller minimal fysisk aktivitet

·         Smertene kan være kraftigere eller annerledes enn dem du kjenner fra tidligere

·         Nitroglyserin har ikke den samme bra effekt som tidligere

Ustabil angina pectoris er en alvorlig tilstand og kan være tegn på begynnende blodpropp i hjertet (hjerteinfarkt).

Knugende brystsmerter ved angina

 

·         De typiske symptomene vil få legen til å mistenke angina

·         Et vanlig ekg (elektrokardiogram, ”måling på hjertet”) vil være normal hvis det tas på et tidspunkt hvor man ikke har smerter; tas det når man har anfall vil man kunne se forandringer på ekg’et.

·         Diagnosen stilles ved hjelp av et såkalt ”arbeids-ekg”. Det foregår ved at man samtidig som man gjør ekg belaster hjertet ved for eksempel å sykle på en ergometersykkel. Hvis man har angina vil man få ubehag/smerter i brystet samtidig med at det kommer forandringer på ekg’et ved tilstrekkelig høy belastning.

·         Andre undersøkelser kan være relevante

o   Scintigrafi av hjertet (bilder av hjertet etter man har sprøytet litt radioaktivt materiale inn i blodet)

o   Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet)

o   Kransåreangiografi (bilder av kranspulsårene)

Hva kan jeg gjøre selv?

Det er viktig å ta brystsmerter på alvor.

Hvis du opplever ett eller flere av disse symptomene må du straks kontakte lege eller ringe 113!:

·         Plutselige brystsmerter for første gang

·         Plutselige brystsmerter mens du er i ro

·         Brystsmerter som ikke svinner etter du har tatt nitroglyserin

·         Brystsmerter som varer mer enn 20 minutter

·         Brystsmerter som ikke likner på de vanlige anginasmertene som du kjenner

Hvis du har fått stillet diagnosen hjertekramper (stabil angina pectoris) hos legen er det flere ting du kan gjøre selv. Alle tingene betyr en endring i livsstilen:

·         Slutt å røyke

·         Spis mindre mettet fett

·         Spis mindre sukker

·         Spis mer fiberholdig kost

·         Spis mer fisk og fiskeoljer

·         Få mer mosjon – for eksempel gå en tur på 30-45 minutter daglig i starten og så langsomt øke

·         Gå ned i vekt hvis du er overvektig

·         Hvis du har diabetes, for høy blodtrykk eller for høy kolesterol, så overhold kontroller og anbefalinger ved fastlegen

Medisinsk behandling

Det finnes flere forskjellige medikamenter som kan være relevante til behandling av hjertekramper:

·         Nitroglyserin. Det finnes som smeltetabletter til å ligge under tungen eller som spray. Det skal tas ved anfall av hjertekramper. Det får blodårene på hjertet til å utvide seg og virker smertedempende i løpet av få minutter. Hvis du har hjertekramper bør du alltid ha nitroglyserin på deg. Man kan få hodepine og eventuell forbigående blodstrykksfall med svimmelhet ved bruk av nitroglyserin – men det er helt ufarlig.

·         Acetylsalisylsyre. Det anbefales i form av Albyl-E 75 mg, 1 tablett daglig. Det fortynner blodet litt og forebygger risikoen for hjerteinfarkt.

·         Kolesterolsenkende medikamenter. Anbefales ved samtidig for høy kolesterol. Man skal da i første omgang bruke Simvastatin for å kunne få den på blå resept. Man må ta 1 tablett daglig.

·         Betablokker. Kan virke forebyggende og smertestillende for angina pectoris.

·         Alternativt kan velges såkalte ACE-hemmere eller kalsiumblokker; dette beror på en totalvurdering av legen

·         Langtidsvirkende nitroglyserin kan brukes hvis man har hyppige smerter og må bruke mye nitroglyserin. Eksempler er Imdur.

Kirurgi

Hvis man ikke får tilfredsstillende resultat med livsstilsendringer og medisinsk behandling, kan det være nødvendig med operasjon.

Det finnes flere muligheter:

·         Ballongutvidelse. Man fører et kateter gjennom blodkar på benet og opp i blodkarene på hjertet. Her vil man presis kunne finne innsnevringene. Når man har funnet dem blåses en ballong på kateteret opp så forsnevringen ”sprenges” bort. Inngrepet kalles for Perkutan Coronar Intervensjon (PCI).

·         Stent. Etter ballongutvidelsen kan man forsterke veggen i karet med en stent som skal ligge og holde det tidligere trange området åpent og hindre blodpropp.

·         Bypass operasjon. I noen tilfeller er skaden så stor at man må sitte inn blodkar som skal føre blodet forbi området med forsnevringen. Man tar da blodkar fra andre steder på kroppen.

Skal jeg til kontroll?

Stabil angina

Ved stabil angina vil kontrollen foregå hos fastlegen.

Du tilbys da regelmessige kontroller hvor legen vil følge utviklingen av sykdommen.

Han vil spørre deg om symptomene – er anfallene hyppigere, skal det mindre belastning til før du får smerter eller kan de komme i hvile, hvor mye nitroglyserin bruker du.

Legen vil måle BT, ta blodprøver (kolesterol, blodsukker o.a) samt ta ekg (”hjerteprøve”).

Ustabil angina

Ved ustabil angina eller stabil angina som er på vei til å bli ustabil, vil du (foruten kontrollen hos fastlegen) bli henvist til spesialist i hjertesykdommer.

Hva er utsiktene?

Ved stabil angina som ikke endrer seg, men hvor tilstanden er stabil, er prognosen god.

Hvis derimot tilstanden endrer seg og det skal mindre og mindre belastning til før det kommer smerter, er det et signal om at tilstanden er forverret og at det kan være risiko for ustabil angina eventuell hjerteinfarkt.

Publisert: 25. august 2008

Sist oppdatert:  25. august 2008 19:43:50