Av: Helsedoktoren.no

Hva er hjerneslag?

Hjerneslag er plutselig lammelse av en eller flere av kroppens funksjoner grunnet blodpropp eller blødning i hjernen.

Kalles også apoplexia cerebri eller apopleksi.

Hjerneslag skyldes vanligvis:

·         Blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) – 85%

·         Blødning i hjernen (hjerneblødning) – 10%

·         Blødning i mellom hinnene omkring hjernen (hjernehinneblødning) – 5%

Hjernehinneblødning (subarachnoidalblødning) omtales annetsteds.

Hvis man får en blodpropp eller en blødning i en blodåre i hjernen vil hjernecellene i området som ligger foran vanligvis dø. Da døde hjerneceller stort sett ikke erstattes av andre celler er det altså tale om et permanent tap og ofte varige men.

Symptomene vil da avhenge av hvilket område i hjernen som rammes av blodpropp eller blødning.

Ved blødninger vil det (hvis blødningen er tilstrekkelig stor) også være fare for trykk på hjernen.

Det er en del risikofaktorer for å utvikle hjerneslag, bl.a.:

·         Høyt blodtrykk

·         Diabetes (både type 1 og type 2)

·         Tidligere hjerneslag eller drypp

·         Røyking

·         Høyt kolesterol

·         Overvekt og liten fysisk aktivitet

·         Alder – idet risikoen øker med alderen

·         Atrieflimmer

·         Overforbruk av alkohol

·         Stress (til dels)

Cirka 15.000 får hjerneslag hvert år i Norge!

Cirka 5.000 dør av hjerneslag pr år i Norge

Cirka 50.000 personer lever i Norge med hjerneslag.

Symptomene ved hjerneslag vil oftest komme meget raskt.

Hvilke symptomer man får avhenger helt av hvor i hjernen blodproppen/blødningen er.

Man vil kunne få et eller flere av følgende symptomer:

·         Lammelse av arm og/eller ben (parese) på ene side med nedsatt (eller ingen) kraft i arm eller ben på den ene siden

·         Lammelse i ene side av ansiktet (facialisparese); munnen blir skjev og munnviken henger på den ene siden; det kan være vanskelig å spise eller drikke

·         Taleproblemer hvis hjerneslaget sitter i talesenteret i hjernen

·         Forståelsesproblemer

·         Synsproblemer – oftest blindhet i den ene halvdel av synsfeltet

·         Balanseproblemer

·         Forvirret/konfus

·         Kraftig hodepine ses ved hjerneblødninger; ved hjernehinneblødninger fås plutselig kraftig hodepine i bakhodet

·         Ved store hjerneslag (både blodpropper og blødninger) blir personen sløv og eventuell bevisstløs

I en hel del av tilfellene er blodproppene så små at det oppløses av seg selv igjen ganske fort og hjernen tar da ikke skade på sikt, men opplever bare en periode med manglende blodforsyning og oksygen. Symptomene vil da svinne innenfor 24 timer og man taler da om Transitorisk Iskemisk Atakk (TIA) – på norsk brukes ofte betegnelsen ”drypp”.

·         Legen vil som oftest kunne stille diagnosen hjerneslag på sykehistorien

·         Legen vil etterpå gjøre en nevrologisk undersøkelse for å vurdere hvor hjerneslaget har ramt. Han vil derfor bl.a. undersøke kraft i armer og ben, mimikken i ansiktet, reflekser, synet samt tale og forståelse

·         Ved mistanke om hjerneslag blir man innlagt på sykehuset og får da etter hvert gjort en CT skanning av hjernen for å vurdere omfanget av skaden samt om det er en blodpropp eller blødning (da det har betydning for behandlingen).

Akutt behandling

Med akutt behandling mener man all behandling innen for det første døgnet.

Jo tidligere man får behandling jo bedre er prognosen ofte.

Man må dog samtidig også huske at mange spontant blir bedre det første døgnet.

På vei til sykehuset i ambulansen vil man eventuell få oksygen på maske og kvalmestillende eller smertestillende medisiner ved behov.

På sykehuset vil man ta bilder av hjernen. Man gjør en såkalt CT skanning av hodet (hjernen) for å finne ut av om det er tale om en blodpropp eller en hjerneblødning. Dette er viktig fordi behandlingen er forskjellig alt etter om det er blodpropp eller blødning.

Hvis hjerneslaget skyldes en blodpropp kan man i noen tilfeller gi medisiner som skal oppløse blodproppen (trombolytisk behandling). Det krever dog at behandlingen gis hurtig etter blodproppen – behandlingen må startes senest 3 timer etter blodproppen. Det er dog ikke en behandling som er egnet for alle pasienter og det må hver gang gjøres en individuell vurdering.

Man vil etter en blodpropp i hjernen starte opp med blodfortynnende medisiner som skal forebygge nye blodpropper. Man har da to muligheter:

·         Albyl-E tabletter (acetylsalisylsyre) gis hvis man har hatt en liten blodpropp og man har regelmessig hjerterytme (dvs man ikke har atrieflimmer). Fordelen ved denne type medisiner er at man ikke trenger regelmessige blodprøver for å kontrollere hvor tykt blodet er.

·         Marevan (eller eventuell heparin) er medisiner som fortynner blodet mer enn Albyl-E. Hvis man bruker denne type medisiner er det viktig regelmessig å få tatt blodprøver for å kontrollere hvor tykt (eller tynt) blodet er. Det er en såkalt INR blodprøve som vanligvis tas hos fastlegen. Hvor mange tabletter du skal ta om dagen vil avhenge av blodprøven (INR) som skal ligge innenfor et vist intervall. Det gis ved

o   større blodpropper

o   hvis blodproppen har revet seg løs fra et av de store blodkar på halsen og ført med blodet til hjernen (påvises ved en ultralydskanning på halsen)

o   uregelmessig hjerterytme (for eksempel atrieflimmer)

Skyldes hjerneslaget blødning vil man selvfølgelig ikke få blodfortynnende medisiner.

Annen behandling

·         Ofte er blodtrykket for høyt ved et hjerneslag. Men først etter et par dager vil man gi behandling for eventuell å senke blodtrykket – da det kan være farlig og senke det for tidlig og for hurtig.

·         Hos de fleste vil man som ekstra forebyggende behandling også gi kolesterolsenkende medisiner – også selv om kolesterolet skulle være nesten normal.

·         Hvis man røyker er det viktig å stoppe røyke da det vil nedsette risikoen for ny blodpropp i hjernen betydelig!

·         At få hjerneslag er utover de fysiske problemene også en stor psykisk belastning. Man er redd og usikker på fremtiden. Man føler at livskvaliteten er blitt vesenlig dårligere. Mange får etterpå en depresjon og det er viktig at de pårørende og legen er oppmerksom på dette så den kan behandles i tide.

Gjenopptrening

Allerede tidlig på sykehuset vil man starte med gjenopptrening.

Oftest vil det være fysioterapeut og eventuell ergoterapeut som står for dette.

Det er meget viktig at du så tidlig som mulig kommer i gang med dette og fortsetter også når du er kommet hjem.

De dårligste slagpasienter vil ofte etter sykehuset komme på rehabiliteringssenter eller sykehjem med personale som har spesiell kompetanse på gjenopptrening av slagpasienter.

Man kan ved intensiv gjenopptrening ofte oppnå gode resultater med bedring av kroppslige funksjoner og livskvalitet.

Hva er utsiktene etter hjerneslag?

Hos mange er blodproppene så små at de oppløses av seg selv igjen ganske fort. Symptomene vil da svinne innenfor 24 timer og man taler da om Transitorisk Iskemisk Atakk (TIA) – på norsk brukes ofte betegnelsen ”drypp”.

I gjennomsnitt vil en pasient etter hjerneslag overleve i 5 år, men det er meget store forskjeller.

Det er stor forskjell i overlevelsen på pasienter med blodpropp og pasienter med blødning, idet dødeligheten ved hjerneblødning er 3 ganger så stor.

Cirka 1/3 utskrives fra sykehuset rett til hjemmet

Cirka 1/3 må oppholde seg på sykehuset i en lengre periode

Cirka 1/3 utskrives fra sykehuset til sykehjem eller liknende spesialsenter

Hva kan jeg gjøre selv for å forebygge hjerneslag?

Det er mange ting du kan gjøre selv for å forebygge hjerneslag. Det er alle ting som tar sikte på å redusere eller fjerne risikofaktorene på å få hjerneslag:

·         Slutte å røyke

·         Være i regelmessig fysisk aktivitet

·         Tape deg hvis du er overvektig

·         Har du hatt drypp (TIA) tidligere bør du få forebyggende behandling med Albyl-E

·         Behandle et eventuell forhøyet blodtrykk

·         Behandle en eventuell diabetes

·         Behandle et eventuell forhøyet kolesterol

·         Hvis du har atrieflimmer er det viktig du får optimal behandling

Nøkkelord; hjerneslag, apopleksi, apoplexia cerebri, spesialist, lege, behandling, symptomer, diagnose, drypp, hjerneblødning 

Publisert: 29. august 2008

Sist oppdatert:  12. februar 2009 22:59:15