Av: Dr Michael Lissner, lege

Det kan være litt forvirrende med alle de forskjellige kolesterol tallene, gode kolesterol, dårlige kolesterol osv.

Vi skal prøve her å gi en enkel forklaring på det.

Kroppen har i prinsippet to fettstoffer (lipider) som er viktige for kroppen – dels som byggemateriale for cellene, i energiomsetningen samt i dannelsen av visse hormoner. Lipider er altså noe vi trenger i en vis mengde. De to viktigste fettstoffene er kolesterol og triglyserider (TG).

Når kolesterol skal transporteres rundt i kroppen i blodet er det bundet til proteiner. Det finnes to forskjellige av disse:

·         LDL-kolesterol (”dårlige kolesterol”) – det påvirkes av kosten (som kan øke det)

·         HDL-kolesterol (”gode kolesterol”) – det påvirkes av mosjon (øker det) og av kosten (øker eller senker det)

Triglyserider er også en form for fettstoffer som gir øktrisiko for hjertesykdommer og som man altså helst ikke skal ha for mye av i blodet

Hva er for høyt kolesterol?

Det er ikke noen faste og sikre grenser på hvor mye kolesterol tallet skal være. Det avhenger bl.a. av alder, andre risikofaktorer samt sykdommer.

Men for de fleste kan man bruke følgende generelle retningslinjer:

·         Total-kolesterolet: skal helst være mindre enn 5,0

·         LDL-kolesterolet: skal helst være mindre enn 3,0

·         HDL-kolesterolet: skal helst være minst 1,0 for menn og minst 1,3 for kvinner

·         Triglyserider: skal helst være mindre enn 2,0

·         Forholdet mellom totalkolesterol/HDL skal helst være mindre enn 4,0

Total-kolesterolet kan deles inn etter alvorlighetsgrad:

·         Total-kolesterol på 5,0 er ideelt

·         Total-kolesterol på 5,1-6,4 er let forhøyt

·         Total-kolesterol på 6,5-7,9 er moderat forhøyt

·         Total-kolesterol på 8,0 og over er uttalt forhøyt

Hvorfor får man for høyt kolesterol? Årsak

Det er to ting som påvirker kolesterolnivået:

1.      Arv

2.      Livsstil

Hvis man har for høyt kolesterol i blodet kaller man det for hyperkolesterolemi.

Hvis man har for høyt triglycerider i blodet kaller man det for hypertriglyseridemi.

Hyperlipidemi betegner forhøyt fettstoff (lipider) i blodet – uansett om det er kolesterol eller triglycerider (eller begge deler).

Arv

Det finnes en arvelig tilstand, familiær hyperkolesterolemi, som gir forhøyet kolesterol.

Total-kolesterolet hos disse er oftest veldig høy – typisk 8 til 12, men kan være helt opp til 20.

Det er især LDL-kolesterolet som er forhøyt hos disse pasientene.

De har stor risiko for hjerteinfarkt og åreforkalkning (også i unge alder), hvorfor det naturligvis er det viktig at de oppdages og behandles fort.

Sykdommen er bl.a. karakterisert ved at man får fettavleiringer i øyeområdet (xantelasmer).

Sykdommen rammer cirka 1 ut av 400 personer.

Livsstil

Kosten påvirker i høy grad kolesterolnivået i blodet.

Det som man skal unngå er især mat som inneholder fett og da særlig mettet fett.

Mosjon øker det gode kolesterol (HDL) som beskytter mot åreforkalkning og hjerteinfarkt.

Vi skal senere komme inn på hvilken kost du bør spise hvis du har forhøyt kolesterol eller hvis du ønsker forebygge det.

Hva skjer hvis man har for høyt kolesterol?

Det dårlige kolesterol (LDL-kolesterol) avleires på innersiden av blodårene så det dannes harde tykke åreforkalkninger. Etter hvert blir veggen tykkere, hullet trangere og passasjen av blod i blodåren vil bli mindre og mindre. Dette forløpet kalles aterosklerose. Til sist kan blodåren bli helt lukket (blodpropp) så det ikke kommer blod igjennom blodåren og vevet det ligger etter blodproppen vil dø.

Hva er symptomene på for høyt kolesterol? Symptomer

For høyt kolesterol (eller andre fettstoffer) er ikke en sykdom i seg selv, men en risikofaktor for å utvikle hjertekarsykdommer.

Hvis åreforkalkningen sitter i blodårene på hjertet (kranspulsårene) vil man få angina pectoris (hjertekramper) med brystsmerter eller eventuell hjerteinfarkt.

Åreforklakningen kan også sitte i blodkar i andre deler av kroppen og gi symptomer derfra – for eksempel hjerne, bein, penis.

Hvilke andre risikofaktorer for hjertekarsykdommer finnes?

De viktigste risikofaktorene får utvikling av hjertekarsykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag) er:

·         Familiemedlemmer som har hatt blodpropp i hjertet eller hjerneslag

·         For høyt blodtrykk

·         Diabetes

·         Røyker

·         Overvektig

·         Liten mosjon

·         For høyt kolesterol

Det er vanskelig å vite hvor mange som har forhøyt kolesterol da det jo vil kreve at man tar en blodprøve av alle.

Men man regner med at cirka 250.000 mennesker i Norge har forhøyt kolesterol!

Diagnosen for høyt kolesterol – eller for høye fettstoffer – kan bare stilles på en blodprøve.

Du må da være fastende i cirka 10 timer før blodprøven.

Legen vil også spørre deg bl.a. om:

·         For høyt kolesterol i familien

·         Hjertekarsykdommer i familien

·         Du røyker

·         Har diabetes eller for høyt blodtrykk

Etterpå vil legen undersøke deg:

·         Høyde og vekt samt beregning av BMI

·         Mål av liv/hofte

·         Måle blodtrykket

Andre blodprøver som tas kan være:

·         Blodsukker

·         Lever- og nyreprøver

·         Stoffskifte

Det er ikke kolesterol tallet i seg selv som er viktig.

Det som er viktigst er at legen vurderer hvor mye alle risikofaktorene nevnt ovenfor øker risikoen for at du får hjertekarsykdom.

Ut fra bl.a. alder, blodtrykk, blodsukker, røykestatus og kjønn kan legen beregne cirka hvor stor risiko du har for å få hjertekarsykdom i løpet av en 10 års periode.

Hva kan jeg gjøre selv?

Den viktigste ”behandlingen” du kan gjøre selv (uansett om du skal starte på medisiner eller ikke) er en omlegging av livsstilen hvor du skal unngå de ting som gir økt risiko for hjertekarsykdom og gjøre de ting som minsker risikoen. De viktigste ting du kan gjøre selv er:

·         Omlegging av kosten.

o   Reduser mengden av fett totalt i kosten

§  Spis mer hvit kjøtt og mindre rødt kjøtt

§  Bruk ost og melk med lav fettprosent

o   Spis mindre mettet fett

o   Spis mindre egg (især eggblomme)

o   Spis mer frukt og grønnsaker

o   Spis mer grovfiber brød

o   Spis mer fisk – især fett fisk

o   Unngå søtsaker, kaker samt potetgull

·         Mosjon. Det er viktig med regelmessig mosjon. Det øker HLD-kolesterol, forebygger overvekt samt er bra for blodtrykket

·         Stopp å røyke

·         Drikk bare moderate mengder alkohol

Disse endringer i livsstil bør prøves ut i hvert fall 6 måneder før man tenker på medisiner.

I noen tilfeller, for eksempel ved alvorlig familiær forhøyt kolesterol, veldig høy kolesterol eller hvis det er mange risikofaktorer, vil man dog velge å starte medisinsk behandling med en gang.

Medisinsk behandling

Det finnes forskjellige grupper medikamenter til behandling av for høyt kolesterol.

For praktiske forhold i Norge er den viktigste gruppen statiner. Eksempler fra denne gruppen er Simvastatin, Lipitor og Pravachol.

Som reglene er nå må man ha Simvastatin for å kunne få medisin på blå resept.

Hvis det er ”tungveiende medisinske årsaker” til at man ikke kan bruke Simvastatin kan man søke om å bruke enkelte av de andre i gruppen. Men i utgangspunktet må man bruke Simvastatin.

Simvastatin finnes i doser fra 10 til 80 mg. Man prøver først med lavest dose og øker så inntil kolesterolnivået er tilfredsstillende.

Simvastatin virker ved først og fremst å redusere mengden av LDL-kolesterolet.

Nøkkelord; For høyt kolesterol, årsak, risiko, behandling, symptomer, hvorfor, diagnose  og spesialist

Publisert: 2. september 2008

Sist oppdatert:  28. januar 2009 22:05:14