Av: Dr Michael Lissner, lege

Når man taler om angst er det viktig å forstå at angst og frykt er naturlige reaksjoner på både ytre og indre opplevelser som man føler er truende eller farlige. Blir man for eksempel truet på livet eller får en uventet alvorlig sykdom er det helt naturlig at man blir angst og redd.

Men utover den naturlige angsten finnes også en sykelig angst. Det er angst man opplever uten at det er noen egentlig årsak til den – en angst uten at man er i noen form for fare.

Det er det man forstår ved sykelig angst.

Panikkangst

Panikkangst er tilbakevendende anfall av angst som ikke er relatert til noen årsak.

Det kommer plutselig og uventet.

Man opplever en intens angstfølelse.

Ofte blir man samtidig redd for å skulle dø eller bli gal og miste kontrollen.

Det komme en del kroppslige symptomer også med hjertebanken, trykk i brystet, skjelvinger, svetting, åndenød, hyperventilering, kvelningsfornemmelse, magesmerter, svimmelhet, nummenhet og fjernhetsopplevelse

Kaffe, te, alkohol og menstruasjon kan av og til utløe panikkangst.

Fobier

Fobi betyr angst for bestemte situasjoner, dyr eller gjenstander som i virkeligheten ikke er farlige for personen.

Det finnes mange forskjellige fobier, men man kan dele dem inn i 3 grupper:

·         Agorafobi er angst for å være på ”store offentlige plasser”, dvs angst for å gå ut av hjemmet eller være på steder hvor det er vanskelig å komme seg bort fort (for eksempel kino, buss, store folkemengder og lignende).

·         Sosial fobi er angst for oppmerksomhet fra andre mennesker og sosiale situasjoner. Man har stor angst for å stå frem eller bli sett av andre da man har en frykt for å bli ydmyket, latterliggjort eller kritisert.

·         Spesifikke fobier er angst for ganske bestemte ting. Det kan være høyder (altofobi), mørke (achluofobi), edderkopper (araknofobi), slanger (ofidiofobi), trange rom (klaustrofobi), tannleger (odontofobi)og lignende.

Alle disse forskjellige fobiene gir alle de samme angstsymptomene som beskrevet ovenfor med intens angstfølelse, redd for å dø, redd for å miste kontrollen, hjertebanken, trykk i brystet, skjelvinger, åndenød, hyperventilering, kvelningsfornemmelse o.a.

Man får også angstsymptomer hvis man tenker på fobien eller ved at man blir utsatt for det.

Generalisert angst

Ved generalisert angst har man stort sett hele tiden angst.

Angsten er ikke relatert eller begrenset til bestemte situasjoner.

Men generalisert angst kan utløses av stressende hendelser eller belastninger

Symptomene kan være ett eller flere av følgende: nervøsitet, skjelving, svetting, hjertebanken, svimmelhet, vondt i magen, muskelspenninger. Ofte er det en konstant frykt for at en selv eller familie/venner snart blir syke eller kommer ut for en ulykke.

Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD)

Hvis man har vært utsatt for en traumatisk opplevelse (naturkatastrofe, voldtekt, overfall eller lignende) kan man få en reaksjon på dette flere uker til måneder etter. Man vil da ha episoder hvor man igjen gjennomlever den traumatiske hendelsen – enten mans er våken eller man drømmer om det. Man vil prøve å unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen. Man kommer i en slags økt beredskapstilstand, hvor man blir aktsom og mistenksom, man skvetter ofte ved bare ”småting” og nattesøvnen blir ofte dårlig. Man er konstant angst og nervøs.

Andre årsaker

·         Depresjon har også elementer av angst i seg

·         Schizofreni

·         Rusmisbruk

Angst er veldig hyppig.

Minst 10% av alle har prøvd å ha angst.

Angst er en hyppig årsak til kontakt med legen

Hvordan stiller legen diagnosen? Diagnose

Legen vil først og fremst stille diagnosen ut fra symptomene og sykehistorien din.

Han vil derfor stille deg en rekke spørsmål.

Til hjelp for å stille spørsmålene kan legen bruke forskjellige skjemaer og skalaer. En av de mest brukte er den såkalte Klinisk Angst Skala (KAS) hvor legen stiller en rekke spørsmål om angst og hvert spørsmål har 5 svarmuligheter som gir poengs fra 0-5. Jo flere poengs man får desto større er sannsynligheten for angst.

Legen vil ofte gjøre en undersøkelse og ta blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptomene

Formålet med behandlingen er å få kontroll over angsten og de situasjoner som eventuelt gir deg angst.

Det finnes flere forskjellige tiltakk som også avhenger av hvilken type angst du har og hvor alvor den er.

Hva kan du selv gjøre?

·         Prøv å finne om det eventuelt er et mønster i angsten din; er det bestemte situasjoner, dyr, personer eller annet som utløser angsten?

·         Ved et angstanfall skal du prøve å få kontroll over pusten. Du kan lære deg korrekt pusteteknikk og det kan ofte hjelpe å puste 1-2 minutter i en pose

·         Avspenningsøvelser kan være en stor hjelp da de fleste med angst har stive og spente muskler

·         Eksponeringsbehandling. Ved fobier for bestemte ting (for eksempel edderkopper eller mørke) er den beste behandling faktisk å utsette seg for det man er redd for – såkalt eksponeringsbehandling. Men det må gjøres gradvis. Først kan man for eksempel bare tenke på det man er redd (edderkopper) for, senere ser man på en tegning av edderkoppen og etter hvert kan man se på edderkoppen i et bur osv. Det er en langvarig og tøff behandling, men det er den som gir de beste resultatene på lang sikt.

Samtalebehandling

Samtalebehandling hos lege, psykolog eller psykiater.

Det finnes flere forskjellige former for samtalebehandling: psykoterapi, kognitiv terapi (adferdsbehandling) og andre som alle har en god effekt på angst.

Medikamenter

Det finnes flere forskjellige medikamenter som benyttes til behandling av angst.

·         Antidepressiva (så som Cipralex og Zoloft) har god effekt på en del typer av angst

·         Benzodiazepiner (så som Sobril, Vival og Valium) ble tidligere ofte brukt til behandling av angst da virker beroligende, angstdempende og muskelavslappende. De brukes dog mindre nå. Det skyldes at de virker kortvarig, er vanedannende og etter hvert trenges større og større dose før de virker. Derfor skal de bare brukes unntakelsesvis og kortvarig!

·         Betablokker er en type medisin som hindrer hjertet i å slå for fort. Det kan brukes for eksempel hvis man har alvorlig ”lampefeber” med angst forut for at man skal holde en tale eller liknende.

Hva er utsiktene?

De spesifikke fobier kan med rette behandling ha en god prognose.

De fleste andre angsttilstander har oftest et mer eller mindre kronisk forløp, men kan dog bedres med rette behandling. Det er en vis risiko for at disse personer prøver å berolige angsten med tabletter (benzodiazepiner) eller av og til også med alkohol. Det er viktig å forstå at selv om man synes tablettene virker kortvarig så er det stor risiko for avhengighet og tilvenning til disse tabletter. Man bør derfor i stedet prøve med samtalebehandling, mestring av angsten samt eventuelle antidepressiva (som ikke er vanedannende).

Hvor kan jeg få mer informasjon om angst?

·         Mental Helse Norge

·         Angstringen

Publisert: 21. september 2008

Sist oppdatert: 21. september 2008 18:40:03