Av: Dr Michael Lissner, lege

Når man taler om angst er det viktig å forstå at angst og frykt er naturlige reaksjoner på både ytre og indre opplevelser som man føler er truende eller farlige. Blir man for eksempel truet på livet eller får en uventet alvorlig sykdom er det helt naturlig at man blir angst og redd.

Men utover den naturlige angsten finnes også en sykelig angst. Det er angst man opplever uten at det er noen egentlig årsak til den – en angst uten at man er i noen form for fare.

Det er det man forstår ved sykelig angst.

Hva er panikkangst?

Panikkangst er tilbakevendende anfall av angst som ikke er relatert til noen årsak.

Det kommer plutselig og uventet.

Man opplever en intens angstfølelse.

Ofte blir man samtidig redd for å skulle dø eller bli gal og miste kontrollen.

Det komme en del kroppslige symptomer også med hjertebanken, trykk i brystet, skjelvinger, svetting, åndenød, hyperventilering, kvelningsfornemmelse, magesmerter, svimmelhet, nummenhet og fjernhetsopplevelse

Kaffe, te, alkohol og menstruasjon kan av og til utløe panikkangst.

Et anfall med panikkangst varer som regel mellom 5 og 20 minutter.

Panikkangst er en hyppig lidelse.

Cirka 3% av den norske befolkningen har panikkangst.

Hvorfor får man panikkangst?

Man vet ikke hvorfor noen mennesker får anfall med angst. Men man vet dog følgende:

·         Det er en vis arvelighet idet man ser at det ofte er flere i familien som sliter med panikkangst i en eller annen form

·         Muligvis feiltolker kroppen (hjernen) helt ufarlige kroppslige symptomer som farlige. Derfor tror man at en katastrofe vil inntreffe eller at man snart skal dø. For eksempel hvis man føler sitt hjerteslag vil kroppen feilfortolke det og tro man er ved å få en blodpropp i hjertet.

Hvordan stiller legen diagnosen? Diagnose

Legen vil først og fremst stille diagnosen ut fra symptomene og sykehistorien din.

Han vil derfor stille deg en rekke spørsmål.

For å utelukke andre årsaker vil legen ved første anfall med panikkangst gjøre en del undersøkelser for å utelukke andre årsaker:

·         Blodprøver - først og fremst stoffskifteprøver da for høyt stoffskifte kan gi liknende symptomer)

·         Ekg (måling på hjertet) – for å utelukke hjerteinfarkt, da mange jo får symptomer som kan minne på hjertesmerter

Formålet med behandlingen er først å få kontroll over panikkanfallet.

Det neste er så å redusere antallet av panikkanfall

Behandling av panikkangst anfall

·         Under selve anfallet er det viktig at man blir beroliget

·         Enkelte ganger kan det være nødvendig med medisin til å stoppe anfallet

Generell behandling

·         Informasjon om sykdommen er en viktig del av behandlingen. Etter hvert vil mange da akseptere at symptomene skyldes angst og ikke en farlig sykdom

·         Samtaleterapi hos psykolog kan være til hjelp for mange

·         Medisinsk behandling med antidepressiva (så som Cipralex og Zoloft) har god effekt hos de fleste med panikkangst. Tidligere brukte man mye såkalte benzodiazepiner (valium, sobril og lignende); disse frarådes på grunn av tilvenning og vanedannende; de bør bare brukes til å stoppe alvorlige anfall

Hva er utsiktene?

De fleste panikkangster har oftest et mer eller mindre kronisk forløp, men kan dog bedres med rette behandling.

Hvor kan jeg få mer informasjon om angst?

·         Mental Helse Norge

·         Angstringen

Nøkkelord; panikkangst, angst, behandling, årsak, diagnose  

Publisert: 26. september 2008

Sist oppdatert:  26. september 2008 23:13:04