Av: Helsedoktore.no

Diabetes type 1 kalles også for insulinkrevende diabetes.

Ved diabetes type 1 har man konstant for høy blodsukker på grunn mangel på Insulin og man må derfor bruke Insulin resten av livet.

Det er en alvorlig sykdom som ubehandlet kan være medvirkende til hjerteinfarkt (blodpropp i hjertet), hjerneslag, blindhet, nyreproblemer, sår på føtter samt eventuell amputasjon.

Det viktigste hormonet som regulerer sukkeret i blodet (blodsukker) er Insulin.

Insulin dannes i bukspyttkjertelen (pankreas) og har bl.a. den funksjon at det stimulerer visse celler (organer) til å oppta og lagre sukker. Hvis man mangler Insulin (eller har for lite Insulin) vil det ikke bli opptatt og lagret nok sukker og derfor vil sukkernivået i blodet bli for høyt hele tiden – med andre ord har man for høy blodsukker.

Ved diabetes type 1 (i motsetting til diabetes type 2) angriper kroppens immunsystem av en eller annen (uforklarlig) årsak de cellene i bukspyttkjertelen som danner Insulin. Etter hvert kan disse cellene så ikke lengre produserer Insulin og blodsukkeret vil bli for høyt.

I motsetting til diabetes type 2 er det ikke mulig å forebygge diabetes type 1.

Dette skyldes, at den viktigste årsak/risikofaktor til diabetes type 1 er arv. Hvis det er familiemedlemmer som har diabetes type 1 er det økt risiko for at man selv får det.

Man har funnet noen bestemte vevstyper i celler som gir økt risiko for å få diabetes type 1.

Man kjenner ikke til ytre faktorer som skulle gi økt risiko av betydning for diabetes type 1.

Diabetes type 1 er en hyppig sykdom – både i Norge og på verdensbasis.

I Norge har vel cirka 25.000 mennesker diabetes type 1 (mens over 120.000 nordmenn har diabetes type 2!).

Diabetes type 1 debuterer oftest før 40-års alderen (og ofte som barn), men kan debutere i alle aldre.

Diabetes type 1 (i motsetting til type 2) starter oftest akutt.

De vanligste symptomene er:

·         Trett

·         Man tørster og drikker mye

·         Man har hyppige vannladninger

·         Vekttap

·         Man kan ha kvalme og magesmerter

·         Eventuell kløe ved kjønnsorganene

Blodsukker

Hvis legen på bakgrunn av symptomene dine mistenker diabetes eller han mener du har stor risiko for å ha diabetes, vil den første og viktigste undersøkelsen være å måle ditt blodsukker fastende. Det er den som stiller diagnosen diabetes.

Blodsukkeret måles fastende, dvs du må ikke ha spist eller drukket (bortsett fra vann) etter kl. 24.

Hvis fastende blodsukker er over 7,0 har du diabetes.

Hvis fastende blodsukker er under 5,5 har du ikke diabetes.

Hvis fasende blodsukker er mellom 5,5 og 7,0 ligger du i en ”gråsone”, hvor man ikke med sikkerhet kan si om du har diabetes. Man vil da på legekontoret gjøre en såkalt ”glukosebelastning”. Du kommer fastende om morgenen og får målt blodsukkeret. Derpå skal du drikke et glas sukkervann. Så må du vente i 2 timer hvor du må være i ro. Etter 2 timer måles så blodsukkeret igjen. Hvis du etter 2 timer har blodsukker på 11 eller mer, har du diabetes.

Hvis legen ved hjelp av blodsukkermåling finner at du har diabetes, vil hun igangsette flere undersøkelser:

Undersøkelser

·         Måling av høyde og vekt samt beregne BMI

·         Eventuell måle liv og hofte

·         Måle blodtrykk (da for høy blodtrykk sammen med diabetes er risikofaktor for blodpropper i hjerte og hjerne)

·         Undersøke føtter og legge for sår (ved diabetes er det økt risiko for på føtter og legger)

·         Undersøke følesans i føtter

Blodprøver

Utover blodsukker vil legen bl.a. ta følgende blodprøver

·         HbA1c (”langtidsblodsukkeret”), som er et mål for hvordan blodsukkeret har ligget i gjennomsnitt de siste cirka 2 måneder

·         Kolesterol (da for høy kolesterol sammen med diabetes er risikofaktor for blodpropper i hjerte og hjerne)

·         Kreatinin (for å måle om nyrene fungerer normalt)

·         C-peptid. Hvis man en sjelden gang er i tvil om det er diabetes type 1 eller diabetes type 2 kan man måle det såkalte C-peptid i blodet. C-peptid er et ”biprodukt” fra Insulin og sir noe om hvor mye (eller lite) Insulin kroppen produserer

Urinprøver

·         Urinstiks (for å se om det er sukker i urinen, og for å se om det er protein i urinen som tegn på nyreskade)

Andre prøver på legekontoret

·         Elektrokardiogram – EKG (måling av hjertet)

·         Oftalmoskopi (undersøkelse av øyet med liten ”kikkertlampe” for å se om de små blodkar i øyet har tatt skade)

Andre undersøkelser

·         Legen vil henvise deg til øyelege

Ved ubehandlet eller dårlig behandlet type 1 diabetes er det risiko for utvikling av adskillige komplikasjoner hvorav flere er meget alvorlige. De viktigste er:

·         Blodpropp i hjertet (risikoen er økt med 2-3 ganger)

·         Hjerneslag (risikoen er økt med 2-3 ganger)

·         Sår på føtter og legger som gror dårlig (grunnet dårlig blodsirkulasjon) – kan i verste tilfeller føre til koldbrann og amputasjon

·         Synsproblemer (på grunn av forsnevring av små blodkar på netthinnen) – kan i verste tilfelle gi blindhet. Derfor viktig med årlig kontroll hos øyelege.

·         Nyreproblemer

·         Nevropati (beskadigelse av nerver) – det er især nervene som føttene som ødelegges; det gjør at følesansen endres og man kan få smerter i føtter

·         Hjertesvikt

·         Potensproblemer

Diabetes type 1 er altså en sykdom med risiko for alvorlige komplikasjoner.

Det er derfor viktig at den behandles korrekt og at man kommer til regelmessige kontroller.

Totalrisiko

Diabetes alene gir som nevnt økt risiko for hjertekarsykdommer.

Men i kombinasjon med andre risikofaktorer vil denne risiko bli betydelig større.

Risikofaktorene er:

·         Diabetes

·         For høy blodtrykk

·         Overvekt

·         Røyking

·         Manglende fysisk aktivitet

·         For høy kolesterol

·         Arvelig belastning for hjertekarsykdommer i familien

Legen vil sammen med deg kartlegge risikofaktorene og beregne sannsynligheten for å utvikle hjertekarsykdom innenfor 10 år.

Målet med behandlingen av type 1 diabetes er å få blodsukkeret under kontroll så man unngår de komplikasjoner som er nevnt ovenfor.

Norsk Selskap for Allmenn Medisin har angitt følgende mål (for personer under 80 år):

·         Fastende blodsukker:                                          5,0-6,0

·         HbA1c (”langtidsblodsukker”):                          under 7,0

·         Ikke-fastende blodsukker:                                  4,5-10,0

·         BMI (Body Mass Indeks):                                  maksimalt 25

·         Blodtrykk:                                                          maksimalt 135/85

·         Ratio kolesterol/HDL (”gode kolesterol”):         under 3,5

·         Triglycerider:                                                       under 2,2

·         Mosjon:                                                               hos alle etter individuell vurdering

·         Røyking:                                                              ikke røyke

Kosthold

Det finnes ingen ”diabeteskost”.

En sunn variant kost med mindre sukker og fett er bra for de fleste.

Her er noe generelle råd om kosten ved diabetes:

1.      Spis små regelmessige måltider – 4 til 5 ganger daglig. Det holder blodsukkeret stabilt.

2.      Spis mat med mange fibre (grovt brød og lignende)

3.      Spis mange grønnsaker

4.      Frukt og bær er viktige og sunne. Men de inneholder også en del fruktsukker, så du kan ikke spise ubegrenset mengder av det. Men 3-4 frukter om dagen kan spise

5.      Spis og drikk mindre sukker. Kutt ned på søtsaker, kaker, sjokolade, brus og lignende. En gang imellom kan du selvfølgelig spise det. Tenk på at yoghurt, juice og annet er tilsatt sukker.

6.      Spis mindre mettet fett. Kutt ned på kjøtt, pølser, bacon, feter oster og lignende

7.      Spis mer umettet fett. Spis i stedet for mer av fisk, kylling, kalkun.

8.      Ikke drikk for mye alkohol

Vekttap

Det er viktig å gå ned i vekten dersom du har diabetes og er overvektig fordi:

·         Insulin virker dårligere hos overvektige

·         Overvekt vil sammen med diabetes gi ennå større risiko for hjertekarsykdommer

·         Vekttap vil redusere blodtrykket hvis det er for høyt

Mosjon

Mosjon er viktig fordi:

·         Det reduserer blodsukkeret

·         Gir vekttap

·         Senker blodtrykket hvis det er for høyt

Stoppe røyking

Hvis du røyker bør du stoppe med det fordi:

·         Røyking vil sammen med diabetes øke risikoen for hjertekarsykdommer betydelig

·         Røyking gjør Insulin mindre effektiv

Insulin

Alle som har diabetes type 1 må ha Insulin. De kan ikke overleve uten!

Vi skal ikke her gå i detaljer med Insulinbehandling, men bare nevne litt om hvordan det kan administreres, hvilke typer Insulin som finnes og hvordan man sitter sprøyten.

Det finnes flere forskjellige måter å administrere Insulin på:

·         Insulinsprøyte enn gang daglig

·         Insulinsprøyte to ganger daglig

·         Insulinsprøyte tre ganger daglig

·         Insulinsprøyte flere ganger daglig

·         Insulinpumpe

I dag finnes mange forskjellige typer av Insulin. De kan grovt deles i følgende grupper:

·         Hurtigvirkende Insulin (som også virker kortvarig) som virke etter cirka 30 minutter. Eksempler er: Insulin Actrapid og Insuman Rapid

·         Ekstra hurtigvikende Insulin som virker allerede etter 15 minutter. Eksempler er: Humalog og NovoRapid

·         Middels langtidsvirkende Insulin som virker etter 90 minutter, men har en virkningstid på cirka 16 timer. Eksempel er: Insulatard

·         Langtidsvirkende Insulin som virker etter 4 timer, men har en virkningstid på cirka 32 timer. Eksempel er: Insulin Ultratard

·         Kombinasjon av hurtig- og middels langtidsvirkende Insulin. Eksempler er: Novo Mix og Humalog Mix

Korttidsvirkende Insulin sittes i underhuden på magen.

Langtidsvirkende Insulin sittes i underhuden på låret.

Hva kan jeg selv gjøre?

Diabetes type 1 er en sykdom du vil ha resten av livet.

Det er derfor viktig at du har grundig kjennskap til sykdommen og hvordan kroppen din reagerer på forskjellige ”belastninger” som mosjon, feber, stress, mat, endringer i Insulindose osv.

Alle med diabetes bør kunne måle sitt blodsukker selv. Det anbefales at man fører en form for dagbok over blodsukkerverdiene

Når man har fått diagnosen diabetes type 1 vil man i starten bli fulgt på enten en diabetes poliklinikk eller hos fastlege. Man vil da få undervisning i sykdommen, injeksjonsteknikk o.a.

Hypoglykemi og føling er et viktig begrep for diabetikeren! Hvis blodsukkeret blir for lavt vil man få hypoglykemi (”for lavt blodsukker”) som gir oppleves som føling. Symptomene på føling er:

·         Svakhet

·         Sult

·         Skjelvinger

·         Hjertebank

·         Forvirring

·         Ved alvorlig hypoglykemi får du kramper og kan bli bevisstløs

·         Blodsukkeret vil være under 2-3 mmol/l

De viktigste årsakene til føling er:

·         for mye Insulin

·         spist for lite

·         drukket for mye alkohol

·         mosjonert for mye uten å ha spist tilstrekkelig eller redusert på Insulin dose

Det anbefales, at alle diabetikere enn gang prøver å ha føling så de kjenner følelsen.

Hvis du har føling skal du straks drikker søt innta noe som gir rask økning i blodsukkeret. Det kan for eksempel være sukker, saft eller honning. Etterpå bør ta et par brødskiver.

Tilleggsbehandling

Som nevnt i starten av behandling av type 1 diabetes er det å senke blodsukkeret til et akseptabelt nivå bare et av målene (men viktig!).

Man skal også tilstrebe og senke blodtrykk, kolesterol og triglycerider hvis de er over det nivå som anbefales. Det betyr, at der kan bli nødvendig med medisiner som senker blodtrykket (blodtrykksmedisin) og medisiner som senker kolesterolet.

Hvor ofte skal jeg gå til kontroll?

Det anbefales at man går til kontroll hos fastlegen hver 3. måned.

Enn gang i året gjøres en større kontroll inklusiv undersøkelse hos øyelege.

Hvor kan jeg få mer informasjon om diabetes?

·         Norges Diabetesforbund

Vil du vite mer?

·         Diabetes type 2