Av: Helsedoktoren.no

Blærekreft er en eller flere ondartet svulster i urinblæren som kan spre seg videre.

Den viktigste årsak til blærekreft er:

·         Røyking (personer som røyker har økt risiko for blærekreft med 2-7 ganger!)

En del kjemiske stoffer kan hvis man utsettes for dem muligvis også gi blærekreft.

Hvordan vokser og sprer blærekreft seg?

Det er i prinsippet to typer blærekreft:

·         Overfladisk svulst som bare vokser inn i blærens hulrom

·         Dype svulster som kan vokse gjennom blæreveggen og ut i omgivelsene samt eventuell spre seg til lymfeknutene og andre organer (metastaser) via lymfekar eller blodkar.

Hvert år får cirka 15 ut 100.000 nordmenn blærekreft.

Blærekreft rammer først og fremst personer over 55 år.

Den er 3 ganger så hyppig hos menn.

·         Synlig blod i urinen er oftest første tegn på blærekreft

·         Enkelte ganger fås symptomer som ved urinveisinfeksjon med hyppige, smertefulle vannladninger; eventuell problemer med å holde på vannet eller smerter i blæreregionen

·         I noen tilfeller finner legen blod i en urinprøve fra pasienten uten det har vært synlig blod; hvis ikke det er noen god forklaring på det (for eksempel urinveisinfeksjon) vil legen bestille undersøkelser for å utelukke blærekreft.

Hvis legen har mistanke om blærekreft vil du bli henvist til en urolog (spesialist i sykdommer i nyrer og urinveier):

Cystoskopi

Ved cystoskopi undersøker man blærens innside med en liten kikkert. Undersøkelsen foregår ved at spesialisten fører et tynt rør inn gjennom urinrøret og opp til urinblæren. Røret er først blitt smurt med lokalbedøvende krem. Røret har en liten lampe og kikkert så legen kan se innsiden av urinblæren og finne eventuelle svulster. Han kan også ta prøver fra dem.

Cystoskopi er den vanligste undersøkelsen for å finne blærekreft.

Blålyscystoskopi

Først skylles urinblæren med et middel. Så gjør legen en cystoskopi med kikkert igjen som beskrevet tidligere. Men i stedet for bare å ha hvitt lys, bruker han nå både hvitt og blått lys. Svulstene vil da lyse rødt og nemmere å finne!

Undersøkelse av urinen

Man kan undersøke urinen i mikroskopi for å finne kreftceller.

I.v. urografi

Ved denne undersøkelsen sprøytes et kontraststoff inn i en blodåre. Etter kort tid vil nyrene utskille dette stoffet og man tar da flere røntgenbilder. På grunn av kontraststoffet er det lettere å se svulster.

CT skanning

CT bilder kan eventuell påvise svulster som er vokset utenfor blæren eller som har spredt seg.

Overfladisk blærekreft

·         Først fjernes svulsten ved at en slynge i et rør føres inn gjennom urinåpningen og opp i urinblæren. Når det sittes strøm til slyngen blir den varm og svulsten kan da skjæres bort med den varme slyngen. Behandlingen kalles TUR (transuretral reseksjon)

·         Etterpå skylles urinblæren med cellegift

Dyptvoksende blærekreft uten spredning

·         Man må da fjerne urinblæren. Samtidig vil man enten konstruere en ny urinvei eller en ny urinblære ved hjelp av tarm.

·         Strålebehandling kan være en mulighet hvis operasjon ikke er mulig/ønskelig

Blærekreft med spredning

·         Urinblæren fjernes

·         Cellegift

·         Strålebehandling for å lindre smerter

Hva er utsiktene?

De overfladiske svulstene har en veldig god prognose hvis de fjernes tidlig.

Prognosen av de dyptvoksende avhenger av størrelse, spredning til andre organer samt når den ble diagnostisert. Men generelt er prognosen ikke så bra.

Skal jeg kontrolleres etter behandlingen?

Det er en vis risiko for tilbakefall (især de dyptvoksende) og derfor vil man bli kontrollert regelmessig i årene frem.

Publisert: 12. januar 2009

Sist oppdatert:  12. januar 2009 22:52:39