Av: Helsedoktoren.no

Bulimi kalles også for bulimia nervosa.

Bulimi er en spiseforstyrrelse med anfall av uimotståelig trang til overspisning samtidig med ønske om å slanke seg, faste, oppkastninger og bruk av avføringsmidler.

Man kjenner ikke helt årsaken til hvorfor man får bulimi.

Sykdommen har visse likhetstrekk med anoreksi.

Man vet at følgende har en vis betydning for utvikling av bulimi:

·         Kvinne. Over 90% av dem som lider av bulimi er kvinner

·         Forhold til foreldre. Å ha foreldre som selv tenker mye på vekten sin eller foreldre som krever mye av deg har vist seg også å ha betydning for utvikling av bulimi. Foreldre som er mentalt psyke, er deprimerte eller rusmisbrukere vil også øke sannsynligheten for at du får bulimi

·         Lav selvfølelse. Hvis du føler du ikke er god nok og har lav selvfølelse vil sjansen for bulimi øke

·         Depresjon.

·         Problemer i forhold til andre mennesker. Vi ser at mange med bulimi har problemer med å få venner eller snakke fortrolig med andre mennesker. De stoler ofte ikke på andre

·         Tidligere overvekt. En del med bulimi har vært overvektige som barn.

·         Jobb hvor du må være tynn. Hvis du jobber i et yrke hvor det forventes at du er tynn – modell, danser eller liknende – vil det også gi økt risiko for bulimi

·         Rusmisbruk. Rusmisbruker har også økt risiko

·         Misbrukt. Har man vært misbrukt enten seksuelt eller fysisk vil gi større sjanse for bulimi

Disse risikofaktorer er bare en del av årsakene til bulimi.

Oftest er det et veldig kompleks årsakssammenheng.

Bulimi er en relativ hyppig lidelse i Norge og den vestlige verden.

Man regner med at i den vestlige verden vil minst 1% av alle jenter/unge kvinner få bulimi på et tidspunkt!

Den ses som nevnt især hos kvinner, idet 9 ut av 10 bulimi-pasienter er kvinner.

Det er først og fremst jenter i tenårene og unge kvinner som får bulimi.

De hyppigste symptomene på bulimi er:

·         Det starter oftest med en overdreven opptatthet av ens vekt. Man mener man er overvektig og ikke tilfreds med hvordan man ser ut. Man ønsker å tape seg. Det er viktig å ha fullstendig kontroll over kroppsvekten.

·         Derfor påbegynner man slankekur. Man spiser mindre og tenker konstant på å tape seg og spise mindre. Ofte faster man i perioder. En del bruker også avføringsmidler eller slankepiller.

·         Det lykkes da ofte å klare å faste eller spise mindre i en periode. Men plutselig – typisk på kvelden – blir man overmannet av en uimotståelig trang til å spise. Man spiser da store mengder mat på en gang – det er typisk is, sjokolade, kaker og annet søt og fet. Man klarer ikke stoppe spise, men fortsetter uhemmet å fortære maten. Man har mistet kontrollen

·         Etterpå får man uttalt skamfølelse og blir fortvilet over hva man har spist.

·         For å få lettelse for denne skamfølelsen kaster man opp alt maten.

·         Det er også typisk at man bruker avføringsmiddel eller trener veldig mye for å unngå at ta på seg i forbindelse med storspisningen

·         Disse spiseanfall med etterfølgende oppkastninger kan variere fra flere ganger om dagen til et par ganger i uken.

Bulimi kan føre til en del komplikasjoner:

·         Oppkastninger kan føre til

o   Tap av viktige salter som igjen kan føre til forstyrrelser i hjerterytmen som i alvorlige tilfeller kan være livsfarlig

o   Lukkemuskelen mellom spiserør og magesekk blir etter de mange oppkastninger svekket og det vil komme økt tendens til at magesyre løper fra magesekken og opp i spiserøret – det gir halsbrann

o   Etsninger og blødninger i spiserør og magesekk med magesmerter og eventuell oppkast av blod

o   Etsninger på tannemaljen med varige skade av tennene

·         Forstoppelse på grunn av langvarige bruk av avføringsmidler

·         Uteblitt menstruasjon på grunn av hormonforstyrrelser

·         Økt forekomst av nyrestein

·         På lengre sikt økt risiko for beinskjørhet (osteoporose)

·         Risiko for barnløshet ved langvarig bulimi

Hvordan stiller legen diagnosen? Diagnose

Det finnes ikke noen test som kan stille diagnosen bulimi.

Problemet med personer med bulimi er at de som regel ikke oppsøker lege. Dels fordi man eventuell ikke mener man har et problem, men oftest fordi man ikke føler man kan tale med andre (og slet ikke legen) om det.

Det kan derfor være en god ide først og snakke med en god ven eller familie om det før man går til legen. Ofte er det også venner eller familiemedlemmer som har mistanke om at du har en spiseforstyrrelse selv om mange er flinke til å skjule det.

Enkelte ganger får tannlegen mistanke om det på grunn av sterkt skade på tannemaljen.

Legen vil kunne stile diagnosen ut fra symptomene dine med ukontrollerte spiseanfall, oppkastninger, eventuell bruk av avføringsmidler og slankepiller. Han vil da spørre ut om risikofaktorer som nevnt ovenfor.

Diagnostisk sir man at man skal ha spiseanfall minst 2 ganger i uken i minst 3 måneder for å kunne kalle det bulimi.

Man vil også ta blodprøver for å se hvor mye kroppen har tatt skade – bl.a. salter i blodet og nyrefunksjon samt.

Legen vil som regel også måle på hjertet med såkalt EKG for å se om det er rytmeforstyrrelser.

Han vil selvfølgelig også måle høyde og vekt.