Av: Dr Michael Lissner, lege

Patellofemoralt er sammensatt fra to ord: patella (kneskål) og femur (lårben). Det er altså tale om et problem fra området mellom kneskål og lårben som gir smerter på forsiden og under kneet.

Årsaken til patellofemoralt smertesyndrom kjennes ikke helt.

Man mener dog at de viktigste årsakene er:

·         Overbelastning av kneet i en litt feil stilling – for eksempel uvant løp på hard underlag, dårlige joggesko og lignende

·         Medfødte årsaker til skjev vinkel: hjulbein, kalvbein

·         En skade i kneskålen

·         Skade i brusken på baksiden av kneskålen – chondromalacia patellae. Tidligere trodde man det var årsaken til alle tilfeller av patellofemoralt smertesyndrom og man brukte denne betegnelsen for alle disse smerter

Dette fører til at baksiden kneskålen glir litt i feilstilling på lårbenet og gir smerte ved visse bevegelser i kneet.

Patellofemoralt smertesyndrom er en av de vanligste idrettskadene på kneet.

Det ses især hos jenter og unge kvinner som er idrettsaktive samt mosjonister i 40 års alderen.

Hva er symptomene på patellofemoralt smertesyndrom? Symptomer

Symptomene ved patellofemoralt smertesyndrom er først og fremst:

·         Smerter på forsiden av kneet og rundt om kneskålen

·         Smertene ses ved bestemte belastninger av kneet, typisk:

o   Løp

o   Gang nedoverbakke

o   Gang ned trapper

o   Sitte på huk

o   Reise seg etter å ha sittet lengre tid med bøyet kne

·         Stivhet i kneet

·         I starten er oftest bare ett kne ramt, men ofte rammes også det andre etter hvert

Hvordan stiller legen diagnosen? Diagnose

Legen stiller diagnosen ut fra sykehistorien din og en undersøkelse av kneet.

Verken røntgenbilleder eller blodprøver kan stille diagnosen – det er en klinisk diagnose.

Av og til vil legen dog bestille røntgenbilleder for å utelukke andre årsaker.

Hvordan behandles patellofemoralt smertesyndrom? Behandling

·         Avlastning. I den akutte fasen med smerter skal kneet avlastes. Man skal unngå bevegelser og belastninger som gjør vondt – så som for lang løpedistanse, løp på hardt underlag, huksitting o.a.

·         Eventuell kan brukes svake smertestillende i den første perioden

·         Etter kort tid bør man starte et ”rehabiliteringsprogram”. Det beste vil nok være i starten å oppsøke en fysioterapeut for behandling og veiledning. Man skal gjøre øvelser som styrker den store lårmuskelen på forsiden av låret og som især skal stramme/styrke den del av muskelen som ligger på innersiden av låret. Derved motvirkes det ”skjeve” strekk som er på muskelen.

·         Man kan eventuell tape kneet for å stabilisere kneskålen

·         Operasjon er bare aktuell i ganske få tilfeller.

Hvordan er utsiktene?

Prognosen er bra!

Over 90% blir bra

Publisert: 3.februar 2009

Sist oppdatert:  3. februar 2009 23:24:56