A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Kroppen min - Mage og Tarm - Omgangssyke

Omgangssyke - symptomer - årsak, behandling

Av Helsedoktoren.no

Av: Dr Michael Lissner, lege

 

 

Hva er omgangssyke?

Omgangssyke er en virusinfeksjon i tarmen som gir oppkast og diaré.

Den medisinske betegnelsen er viral gastroenteritt.

 

Hvorfor får man omgangssyke? Årsak

Som nevnt er omgangssyke en infeksjon med virus.

Det er flere forskjellige virus som kan gi omgangssyke, bl.a. rotavirus, adenovirus, norovirus og astrovirus.

Virus smitter via avføring fra personer som har viruset i tarmen.

Den hyppigste årsaken er dårlig handvask.

 

Hvor hyppig er omgangssyke?

Omgangssyke er veldig hyppig.

Infeksjonen kan ses i alle aldre.

Det går oftest 1-2 dager fra man er smittet til man får symptomer. Men det kan gå både kortere og lengre tid.

Omgangssyke kommer oftest på vinteren, men kan komme hele året.

I barnehager, sykehjem, sykehus og liknende kan omgangssyke spre seg ganske fort!

 

Hva er symptomene på omgangssyke? Symptomer

De vanligste symptomene ved omgangssyke er:

·         Kvalme og oppkast

·         Diaré

·         Eventuell litt feber

·         Kan være magesmerter

·         Dehydrering (uttørring) kan ses og er spesielt et problem hos små barn og eldre mennesker

Oppkast varer vanligvis 1-2 dager, mens diareen fortsetter.

Sykdommen vil som regel være overstått etter cirka 1 uke.

 

Hvordan stiller legen diagnosen?

Legen vil stille diagnosen på sykehistorien med kortvarig oppkast og diaré.

Med mindre oppkast og diaré har stått på lenge eller man mistenker annen sykdom er det ingen grunn til å ta blodprøver eller andre undersøkelser.

Ved langvarig diaré, blod i avføringen eller mistanke om bakteriell infeksjon kan avføringen undersøkes for bakterier.





 

Hvordan behandles omgangssyke? Behandling

Omgangssyke er en vanligvis ufarlig tilstand som går over i løpet av 5-7 dager.

Det største problemet ved omgangssyke er risikoen for dehydrering (uttørring) fordi man mister mye veske i både diareen og oppkastet.

Derfor blir den viktigste behandlingen å unngå dehydrering.

Hva kan jeg gjøre selv?

·         Drikke. Det er viktig man får rikelig å drikke. Det anbefales mange små porsjoner. Barn kan man gi drikken på skje eller eventuell plastsprøyte; man gir da ganske små mengder (et par ml) hver 5.-10.minutt. Unngå få søte drikker (som søt saft og brus) da de vil gi mer diaré.

·         Amme. Prøv å få spedbarnet til å amme så mye det er mulig. Hvis det ikke går må man også her gi veske på skje eller sprøyte.

·         Veskeerstatning. Det finnes forskjellige drikker man kan kjøpe på apoteket som inneholder de salter og sukker som kroppen trenger. Eksempel på dette er Gem.

·         Spise. Det viktigste er at man får veske i seg. Man kan klare seg en god stund uten for mye mat. Man bør spise det man klarer. Det er best å prøve mat som er let å fordøye så som yoghurt, suppe, tørre kjeks og lignende.

·         Medisiner til å stoppe diareen. Diareen er en forsvarsmekanisme hvor tarmen prøver å bli kvitt virus. Derfor er den egentlig hensiktsmessig. Men hvis diareen blir så voldsom eller så hyppig at den blir veldig plagsom og fører til for stor dehydrering kan man bruke tabletter som stopper diareen. Et eksempel på dette er Imodium.

 

Når skal jeg kontakte lege?

·         Små barn (under 6 måneder) med kraftig diaré og oppkast bør alltid vurderes av en lege. De kan nemlig bli alvorlig syk etter bare kort tids sykdom.

·         Barn som er slappe eller har dårlig allmenn tilstand

·         Barn og eldre som er veldig dehydrert med sparsom konsentrert urin, tørre slimhinner og vekttap

·         Blod i avføringen

·         Sterke magesmerter

·         Høy feber

I noen av disse tilfeller kan det være nødvendig å bli innlagt på sykehuset hvor man kan få veske inn i blodårene.

 

Hva er utsiktene?

Langt de fleste blir bra etter cirka 1 uke.

Barn kan komme tilbake til barnehage eller skole 2 dager etter de er symptomfrie.


 

 

Nøkkelord; omgangssyke, gastroenteritt, oppkast, diare, symptomer, behandling, årsak

 

 

Publisert: 25.februar 2009

Sist oppdatert:  24. januar 2010 20:59:36


Denne informasjonen om sykdom erstatter ikke rådgivning og/eller konsultasjon hos lege



 1 av 13 
Skriv ut
Copyright © 2010 post@helsedoktoren.no Utviklet av
Assist2net.no

Helseinformasjon - Sykdommer - Symptomer - Behandling - Helsenett - Allmenn medisin - Lege - Fastlege - Helse - Spesialist

Søk