A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Kroppen min - Hjerne og Nervesystemet - Hjernerystelse

Hjernerystelse - Symptomer og behandling

Av Helsedoktoren.no

Av: Dr Michael Lissner

 

Hva er hjernerystelse?

Hjernerystelse er et kortvarig bevissthetstap (eventuell med kortvarig hukommelsestap) som kan oppstå etter slag mot hodet.

Hjernerystelse kalles på latinsk for commotio cerebri.

 

Hvorfor får man hjernerystelse?

Når man får et slag mot hodet vil hjernen ”rystes” på innersiden av hodeskallen så en del av nervecellene i hjernen ”overstrekkes”. Det fører til at deler av hjernens funksjoner ”sittes ut av funksjon”. Først og fremst vil området for bevissthet påvirkes så man i en kortere periode mister bevisstheten. Ofte påvirkes også områder for korttidshukommelse så man får hukommelsestap for selve hendelsen.

 

Hvor hyppig er hjernerystelse?

Hjernerystelse er veldig hyppig.

Cirka 1 ut av 2.000 nordmenn får hvert år hjernerystelse.

 

Hva er symptomene på hjernerystelse? Symptomer

Etter man har slått hodet (ved direkte slag mot hodet, fall på hodet eller annet) vil de typiske symptomene på hjernerystelse være:

·         Kortvarig bevisstløshet

·         Hodepine

·         Ofte hukommelsestap for hendelsen (og ofte også for tiden litt før og etter)

·         Kvalme og eventuell oppkast

·         Svimmelhet forekommer ofte

·         Konsentrasjonsvansker og lett forvirring kan ses en stund etter

 

Hvordan stilles diagnosen?

Når man kommer til legen vil han stille en del spørsmål og undersøke deg.

Diagnosen hjernerystelse er som oftest lett å stille for legen.

Han vil undersøke deg grundigere for å være sikker på at det ikke er kommet komplikasjoner til hjernerystelsen (se senere).

Legen vil bl.a. spørre deg om:

·         Du kan huske hendelsen

·         Du har hodepine

·         Du er kvalm eller har kastet opp

·         Du er svimmel

·         Du kan huske ditt navn, fødselsdato, dato, hvor du er….

Etterpå vil han undersøke deg, bl.a.:

·         Om du er helt våken eller trett og faller i søvn

·         Undersøke hele ditt hode for å finne buler, sår, blødninger eller annen tegn til skade

·         Undersøke nakken for å være sikker på at det ikke er skade på den

·         Lyse deg i øynene for å vurdere dine pupiller (kan endre seg ved hjerneskade og hjerneblødning)

·         Andre nevrologiske undersøkelser (for eksempel lukke øyne og sitte finger på nese)

 

Er hjernerystelse farlig?

Vanlig simpel hjernerystelse er ikke farlig.

Men i enkelte tilfeller kan det være farlig på grunn av komplikasjoner.

Den viktigste komplikasjon til hjernerystelse er en brist i et blodkar under kraniet som vil føre til en langsom blødning så det etter hvert kommer en blodansamling (epiduralt hematom) som trykker på hjernen. Det er en livstruende tilstand hvis den ikke behandles ved å tappe blodet ut av skallen. Tilstanden vil utvikle seg 1-24 timer etter man har slått hodet. Det er derfor det er så viktig med observasjon det første døgnet etter man har slått hodet og fått hjernerystelse.

 

Hvordan behandles hjernerystelse? Behandling

Førstehjelp ved hjernerystelse

Hvis du er sammen med en person som slår hodet og får hjernerystelse skal du:

·         Sikre deg at personen puster og har frie luftveier

·         Få personen til å sette seg eller legge seg ned hvis vedkommende ikke allerede gjør det

·         Undersøke om personen ved bevissthet

o   Er han våken, reagerer på stemmen din eller bare på smerter?

·         Undersøke om det er andre skader

·         Hvis personen ikke kommer seg i løpet av kort tid eller det er andre alvorlige skader så ring etter ambulanse på 113

·         Hvis personen kommer seg i løpet av kort tid så

o   Bli ved personen

o   Søk lege eller legevakt for en vurdering

 

Hva skal jeg gjøre etter hjernerystelse?

Når du har vært til undersøkelse hos legen og han har vurdert at det er en simpel hjernerystelse er det viktig at hjernen får hvile og ro til å komme seg. Samtidig er det viktig at du observeres det første døgnet på grunn av en liten risiko for hjerneblødning (se ovenfor).

Legen kan enten velge at du observeres hjemme eller han kan innlegge deg til observasjon på sykehuset. Hva han velger vil avhenge av hvor lenge du har vært bevisstløs og hvilke symptomer du har.

Ved alvorlig hjernerystelse vil du vil innlagt på sykehuset til observasjon og eventuell også få tatt et CT bilde av hjernen.

Hvis legen mener du kan observeres hjemme bør du følge følgende råd:

·         Ta det med ro – hjernen trenger hvile!

·         Ikke se fjernsyn, spille computerspill eller lese det første døgnet

·         Unngå fysiske anstrengelser (det gjelder også idrett) – ofte bør man sykemeldes en kort periode (holdes hjemme fra skole)

·         Ikke drikk alkohol det første døgnet

·         Det første døgnet bør du vekkes med regelmessige mellomrom (også på natten) for å kontrollere at du våkner lett og svarer relevant på spørsmål.

o   Spedbarn kan for eksempel sjekkes hver halve time

o   Barn kan sjekkes hver time (eventuell andre hver time)

o   Teenager kan sjekkes hver tredje time

·         Ved hodepine kan brukes vanlig smertestillende, for eksempel paracet

 

Når skal lege kontaktes igjen?

Det er vanlig med moderat hodepine, kvalme, svimmelhet, nedsatt hukommelse og dårlig konsentrasjon en stund etter hjernerystelsen.

Men man bør kontakte lege igjen hvis personen:

·         Ikke kan vekkes

·         Ikke svarer relevant på spørsmål

·         Er veldig trett og faller hen hele tiden

·         Har voldsom hodepine

·         Har mange oppkastninger

·         Lammelser eller talevansker

Hvis du observerer et eller flere av disse symptomene må du kontakte sykehus eller legevakt med en gang da det kan skyldes blødning på hjernen.

 

Hva er utsiktene?

Langt de fleste tilfeller av hjernerystelser er helt ufarlige og man blir frisk etter et par dager.

Noen få får opplever dog hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsproblemer i flere uker (av og til måneder) etter hjernerystelsen – det kalles for post-kommotionelt syndrom.

I sjeldne tilfeller kan det som nevnt oppstå livstruende blødning.

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 28. mars 2009

Sist oppdatert:  29. mars 2009 00:53:59


Denne informasjonen om sykdom erstatter ikke rådgivning og/eller konsultasjon hos lege

Forrige3 av 10Neste
Skriv ut
Copyright © 2010 post@helsedoktoren.no Utviklet av
Assist2net.no

Helseinformasjon - Sykdommer - Symptomer - Behandling - Helsenett - Allmenn medisin - Lege - Fastlege - Helse - Spesialist

Søk