Av: Dr Michael Lissner

Narkolepsi er en kronisk lidelse med plutselige søvnanfall, unormal søvntrang om dagen, søvnparalyse og av og til livlige hallusinasjoner.

Normale friske mennesker vil under søvnen gjennomgå forskjellige søvnfaser.

I løpet av en normal nat vil man gjennomgå disse søvnstadier 4-5 ganger.

Enn av disse søvnfasene er den såkalte REM-fasen, hvor REM står for Rapid Eye Movements (hurtige øyebevegelser). I REM-fasen er musklene i armer og ben totalt avslappet (”paralyser”) og man drømmer aktivt.

Hvis man har narkolepsi er det normale søvnmønster forstyrret så man beveger seg hurtigere enn vanlig inn i REM-søvnen. Det forklarer symptomene ved narkolepsi (se senere).

Nyere studier tyder på, at de som har narkolepsi har for lite av et signalhormon i hjernen som heter hypokretin.

Narkolepsi er en relativ sjelden tilstand.

Man tror at cirka 3 ut av 10.000 nordmenn har sykdommen – det vil svare til nesten 2.000 personer i Norge.

Narkolepsi begynner oftest hos unge mennesker.

Ved narkolepsi ses ekstrem søvntrang

 

De fire viktigste symptomene på narkolepsi er:

·         Ekstrem søvntrang på dagtid. Man plutselige uten varsel falle i søvn. Det skjer oftest i monotone eller stillesittende situasjoner som forelesninger, kino og lignende. Søvntrangen kommer på tross av at man har sovet en normal nat med 8-9 timers søvn. Søvntrangen er oftest det første symptomet på narkolepsi.

·         Katapleksi. Katapleksi er et kortvarig forbigående tap av muskelkraft. Det kan være alt fra at hagen plutselig faller ned til at man faller om på grunn av total lammelse. Anfallet varer vanligvis under 30 sekunder, men kan vare i flere minutter. Ofte utløses katapleksi av emosjonelle opplevelser, sinne, latter eller liknende.

·         Søvnparalyse. Når pasienten våkner eller rett før han faller i søvn er musklene helt lammet. Han er våken og helt bevisst, men kan verken bevege seg eller snakke. Det er veldig ubehagelig og skremmende opplevelse!

·         Hypnagoge hallusinasjoner. Dette er svært livaktige og ofte skremmende ”drømmer” rett før man faller i søvn eller våkner

De fleste vil også være plaget av konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

Hvordan stilles diagnosen?

Legen vil mistenke narkolepsi ut fra sykehistorien med ekstrem søvntrang og katapleksi.

Ved mistanke om narkolepsi vil man bli henvist til spesialist (nevrolog).

Man vil da bli undersøkt mens man sover hvor man registrerer søvnmønstrene ved hjelp av elektroder på hodet som måler den elektriske aktiviteten i hjernen – såkalt EEG undersøkelse.

Man vil eventuell også få målt innholdet av signalhormonet hypokretin i en spinalprøve; den vil være for lav ved narkolepsi.

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er en del ting du kan gjøre selv for å redusere antall anfall av narkolepsi:

·         Sørg for å få rikelig med nattesøvn (8-9 timer pr nat)

·         På dagtid bør du ligge inn små pauser eller eventuell små soveperioder

·         Unngå nattarbeid

·         Unngå alkohol og søtsaker som kan utløse anfall

Medikamentell behandling

De fleste trenger dog også medisinsk behandling i form av tabletter.

Det kan bl.a. være sentralstimulerende midler som Ritalin og antidepressiva.

Under alle omstendigheter er behandling av narkolepsi en spesialistoppgave som foregår hos nevrolog eller på sykehuset.

Hva er utsiktene?

Narkolepsi er en kronisk sykdom – det vil si man har det hele livet.

Men med den rette behandling vil man som oftest få god kontroll over sykdommen med et rimelig normal liv.

Det vil dog være visse begrensninger, bl.a.:

·         Bilkjørsel krever en vis periode uten symptomer og at en nevrolog har skrevet legeattest på at sykdommen er under god kontroll

·         Det er naturligvis en del yrker man ikke kan velge

Hvis du vil vite mer?

·         Søvnløshet

Publisert: 15. april 2009

Sist oppdatert:  15. april 2009 21:29:12