Av: Helsedoktoren.no

Bukspyttkjertelen kalles på latinsk for pankreas.

Det er en kjertel som ligger dypt i bukhulen bak magesekken.

Den veier cirka 100-150 g og er vel 15 centimeter lang.

De to viktigste funksjonene for bukspyttkjertelen er:

·         Produsere fordøyelsesveske som spalter proteiner, fett og karbohydrater i magesekken

·         Produsere Insulin som regulerer blodsukkeret

Kreft i bukspyttkjertelen kalles for cancer pancreatis.

Det er tale om ondartet svulst i bukspyttkjertelen.

Man vet ennå ikke helt hvorfor man får kreft i bukspyttkjertelen.

Men man kjenner dog en del risikofaktorer

·         Røyking er den best dokumenterte risikofaktor for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen

·         Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)

·         Alkoholmisbruk – hvis det fører til kronisk betennelse i bukspyttkjertelen

·         Overvekt

·         Diabetes

·         Alder – hyppigheten øker med alderen og kreft i bukspyttkjertelen ses sjeldent før 50 års alderen

·         Arvelig kreft i bukspyttkjertelen er sjelden

Hvordan spredes kreft i bukspyttkjertelen? Spredning

Kreften kan sprede seg på 3 måter:

1.      Den kan vokse lokalt ut gjennom bukspyttkjertelen og inn i naboorganer

2.      Den kan sprede seg via blodet til især lever, lunger, skjelett, bukhinne og binyrer

3.      Endelig kan den også sprede seg via lymfe til lymfeknuter i regionen

I Norge ses cirka 500 nye tilfeller av kreft i bukspyttkjertelen hvert år.

Når kreften oppdages er den som oftest langt fremskreden.

Kreft i bukspyttkjertelen er en skummel sykdom.

Symptomene er oftest vake og ukarakteristiske og kommer oftest først når sykdommen er langt fremskreden.

Men de viktigste mulige symptomene er:

·         Dårlig appetitt

·         Smerter oppad i magen – ofte dype, borende smerter med utstråling til ryggen

·         Vekttap

·         Diaré

·         Oppkastninger

·         Gulsott (hvis tumoren trykker på galleveiene)

·         Tretthet

·         Sukkersyke kan utvikles

·         Betennelse i bukspyttkjertelen

Man trenger naturligvis ikke ha alle symptomene.

Da symptomene på kreft i bukspyttkjertelen kan være vake og ukarakteristiske (især i tidlige forløp) er det ikke alltid diagnosen mistenkes på symptomene.

Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen vil legen gjøre en eller flere av følgende undersøkelser:

Undersøkelse

·         Legen vil føle på magen for å finne utfyllinger eller forstørret lever (spredning til lever)

Prøver på legekontoret

·         Blodprøver – bl.a. blodprosent, blodsukker, leverprøver og amylase (tegn på betennelse i bukspyttkjertelen)

·         Ultralyd eller CT av magen – både for å undersøke selve bukspyttkjertelen, men også for å se etter eventuelle metastaser (spredning) i bl.a. lever

·         Røntgenbilder av lunger ved mistanke om spredning til dem

·         ERCP (endoskopisk retrograd cholangio pancreaticografi) er en røntgenundersøkelse av bukspyttkjertelen ved hjelp av en tynn slange med en kikkert som via spiserør, magesekk og tolvfingertarm hvor det sprøytes litt kontrast inn i utførselsgangen fra bukspyttkjertelen

·         Finnålsbiopsi. Med en tynn nål kan tas en prøve fra en eventuell tumor for å undersøke i mikrokopi om det er kreft

Formålet med undersøkelsene er:

·         Finne en eventuell kreft i bukspyttkjertelen og lokalisere plassering og størrelse av den

·         Finne eventuelle metastaser (spredning) til andre organer

Problemet med behandling av kreft i bukspyttkjertelen er at sykdommen oftest først oppdages på et sent tidspunkt hvor kreften har spredt seg og behandling nesten ikke er mulig.

Operasjon

Den vanligste behandlingen av kreft i bukspyttkjertelen er operasjon.

Men bare hos 15-20% av alle disse pasientene vil være mulig å kunne fjerne hele kreftsvulsten.

Ofte vil man også få tilbudt cellegiftbehandling.

Strålebehandling kan ha en vis lindrende effekt.

Hva er utsiktene?

Prognosen for kreft i bukspyttkjertelen er dårlig.

Gjennomsnittlige overlevelse etter at diagnosen er stillet er bare 6 måneder!

Cirka 2% vil være i live 5 år etter at diagnosen er stillet.