Hva er astma?

Astma er en kronisk betennelse i luftveiene (uten bakterier) som kan føre til anfall med pipende og tung pust, hoste og kortpustet.

Betennelsen fører til:

·         Hyperreaktivitet – overaktivitet og krampe i muskulaturen i luftveiene (bronkiene)

·         Oppsvulmede slimhinner i luftveiene

·         Utskillese av slim fra disse slimhinnene

·         Man kan få astma i alle aldre.

·         Men de fleste starter i barnealderen.

·         Det er en vis arvelighet i astma, men man kan i dag ikke med sikkerhet forklare hvorfor.

·         Hvis man selv eller foreldre har atopi, atopisk eksem eller allergi er det også en større risiko for at man får astma.

·         Generelt sett er antallet av personer med astma tiltakt de senere år.

Flere faktorer kan utløse et akutt astma-anfall. Her er de viktigste eksemplene:

·         Sigarettrøyk

·         Pollen

·         Dyrehår (hund, katt, hest)

·         Hustøvvmidd (mikroskopiske små dyr som især lever i sengen og sengeklær)

·         Infeksjoner i luftveiene

·         Kulde

·         Fysisk anstrengelse

·         Psykisk belastning

·         Visse medikamenter – Acetylsalisylsyre og NSAID (Ibux, Ibuprofen og liknende) samt betablokkere (en type hjerte- og blodtrykksmedisin)

Hvilke symptomer får man ved et astma-anfall? Symptomer

Man kan oppleve ett eller flere av følgende symptomer:

·         Åndenød

·         Pipende og hvesende pust (især når man puster ut)

·         Tung pust

·         Tetthet i brystet

·         Hoste – kan være eneste symptom på astma; vil da ofte være nattlig hoste

Hvis du mistenker at du eller ditt barn har astma er det viktig at du kommer til legen så du kan:

·         Få riktig diagnose

·         Få den beste behandling for din astma

·         Få eventuell astma-medisin på ”Blå resept” som du har krav på; medisinen blir da vesentlig billigere

Legen stiller diagnosen ved hjelp av

·         Sykehistorien din med beskrivelse av symptomer og eventuell tendens til astma, allergi eller atopisk eksem i familien din

·         Undersøkelse – legen vil lytte på deg for eventuell forlenget utpust og pipelyder; disse kan dog mangle i ”rolig fase” av sykdommen og utelukker ikke astma.

·         Pusteprøve (lungefunksjonsprøve, spirometri) – ved å puste i et apparat på legekontoret kan legen se om du har astma. Eventuelt kan man gjenta pusteprøven etter du har tatt astmamedisin. Hvis du har astma vil pusteprøven da bli bedre!

·         Allergiprøve – legen kan eventuelt ta en allergiprøve (blodprøve) for å se om du har allergi for bl.a. pollen, pelsdyr eller husstøvmidd

Ved et eller flere av følgende symptomer skal du kontakte lege straks:

·         Astma-medisinen ikke virker som vanlig

·         Luftveisinfeksjoner

·         Kortpustet i hvile

·         Tydelig pipelyder fra brystet

·         Puls over 120 i minuttet

·         Utmattet av astmaen

Du bør alltid søke lege hvis du er i tvil eller usikker!

Det finnes mange forskjellige medikamenter til behandling av astma. Du må i samråd med legen din finne ut av hva som passer best til deg og din allergi.

Målet med astmabehandlingen er at du skal kunne livet et normalt liv med færrest mulige symptomer.

Her er en oversikt over de viktigste behandlingsmulighetene:

1. Unngå utløsende faktorer

·         Unngå det som du vet utløser anfall (for eksempel pollen, pelsdyr, husstøvmidd og annet som nevnt tidligere)

·         Unngå aktiv og passiv røyking, luftforurensing, betablokkere og NSAID preparater (for eksempel Ibux)

2. Medikamentell behandling

Det finnes flere forskjellige typer medisiner til behandling av astma. Her er en oversikt over de viktigste:

·         Beta2-agonister – det er inhalasjonsmedisiner som utvider luftveiene (bronkiene); de finnes som både korttidsvirkende (for eksempel Ventoline og Bricanyl) og langtidsvirkende (for eksempel Serevent og Oxis)

·         Inhalasjonssteroider – betennelsesdempende inhalasjonsmedisiner som forebygger astma-anfall; eksempler på disse er Pulmicort og Flutide

·         Kombinasjonspreparater – dette er preparater som inneholder både beta2-agonister og inhalasjonssteroider; disse er Seretide og Symbicort

·         Leukotrien-reseptor-antagonister – tabletter som virker både utvidende på bronkier (luftveie) og er betennelsesdempende; disse tabletter er Singulair

·         Kortison i tablettform – i mer alvorlig tilfeller kan det være nødvendig med en kort kur med kortison i tabletter for å få kontroll over sykdommen.

·         Teofyllin – utvider bronkier og demper betennelsen; ble tidlig brukt en del ved alvorlige tilfeller, men blir ikke brukt så mye i dag.

·         Antihistaminer – kan brukes hvis man også er plaget av allergi; for eksempel Zyrtec og Clarityn

Den medikamentelle behandlingen av astma foregår oftest etter en ”trappetrinnsmodell”. Det betyr at hvilken medisin og i hvilken dosis du skal ha den, avhenger av hvor kraftige symptomer du har akkurat nå.

Kortvarig kur under nedtrapping med kortison-tabletter kan være nødvendig på alle trappetrinn.

Trin 1

Ved milde astmaplager og uten nattlige plager vil man bruke:

·         Kortvirkende beta2-agonister ved behov

Trin 2

Ved astmasymptomer mer enn 2 ganger i uken eller ved astmasymptomer om natten vil man bruke:

·         Kortvirkende beta2-agonister ved behov

·         Forebyggende inhalasjonssteroider fast 1 til 2 ganger daglig

Trin 3

Ved astmasymptomer tross behandling med trinn 3 brukes:

·         Trin 2

·         Langtidsvirkende beta2-agonist fast hver dag eller kombinasjonspreparat fast hver dag

Trin 4

Ved astmasymptomer tross behandling med trinn 3 brukes:

·         Trin 3

·         Singulair eller Teofyllin

Pasienten i trin 4 vil ofte være vurdert hos spesialist i lungesykdommer.

Trin 5

·         Trin 4

·         Kortison i tablettform fast hver dag

Pasientforeninger

·         Norges Astma- og Allergiforbund