Av: Dr Michael Lissner, lege

Prostata (blærehalskjertelen) er en kjertel hos menn. Den ligger under urinblæren og omgir urinrøret. Den er cirka på størrelse med en kastanje.

Funksjonen av prostata er å danne sædveske som blandes med sæden ved utløsning.

Prostatakreft er kreft i cellene i prostata så de begynner å dele seg ukontrollert, hvorved prostata vokser. Kreftcellene kan vokse inn i omgivelsene og eventuelt sprede seg med blodet til andre steder i kroppen.

Prostatakreft er en av de hyppigste former for kreft hos menn i Norge.

Det er især eldre menn som får diagnosen og hyppigheten øker med alderen.

Over 3.000 menn får diagnostisert prostatakreft pr år (2002).

Dette tallet har været stigende de senere årene av to årsaker. For det første lever vi lengre enn tidligere, og da prostatakreft især ses hos eldre menn vil det også komme flere tilfeller av prostatakreft. For det andre er vi blitt bedre til å diagnostisere prostatakreft.

Man vet ennå ganske litt om hvorfor man får kreft i prostata.

Man vet at det mannlige kjønnshormonet spiller en rolle.

Og man vet at en vis orm for arvelighet har betydning.

Prostatakreft utvikler seg vanligvis langsomt.

Først vil kreften utvikle seg i selve blærehalskjertelen (prostata). Hos de fleste vil den blive der.

Men hos noen vil kreften vokse seg utenfor prostata og inn i det omkringliggende vev.

Kreften kan da sprede seg til lymfeknuter eller via blodet sprede seg til andre organer. Det er først fremst skjelett (rygg og bekken), lunger, lever og hjerne som prostatakreft kan sprede seg til.

Mange vil ikke ha noen symptomer i starten hvor kreften bare sitter i prostata. Etter hvert som prostata vokser vil en del føle de samme symptomer som ved godartet forstørrelse av prostata, da prostata vil begynne å klemme av for urinrøret. Disse vannladningssymptomer er:

·         Startbesvær

·         Slapp stråle

·         Etterdrypp

·         Fornemmelse av at blæren ikke tømmes helt

·         Man må ofte tisse og ofte må man opp flere ganger på natten også

·         Det kan være blod i urinen

Ved kreft i prostata vil man senere ofte finne:

·         Vekttap

·         Tretthet

·         Ryggsmerter hvis kreften har spredt seg til skjelettet – det kan av og til være første symptom på prostatakreft.

Legen vil på de ovennevnte symptomer kunne få mistanke om prostatakreft. Han vil da gjøre en del undersøkelser:

·         Klinisk undersøkelse. Legen vil føle på prostata gjennom endetarmen. Hun vil da kunne føle om den er forstørret samt hvilken form og konsistens den har.

·         Blodprøver. På en blodprøve kan man måle PSA (Prostata Spesifikt Antigen) som vil være forhøyet ved prostatakreft. Men man må være klar over at den kan være forhøyet ved andre sykdommer i prostata også – bl.a. godartede betennelser. Derfor kan PSA ikke brukes som undersøkelse på personer uten symptomer for å finne eventuell prostatakreft.

Hvis legens undersøkelser forsterker mistanken om prostatakreft vil han henvise deg til en spesialist (urolog) til ytterligere undersøkelser:

·         Ultralyd. Urologen kan ved hjelp av en tynn sonde i endetarmen gjøre en ultralyd skanning av prostata og få et presist bilde av størrelse og form. Han vil også kunne ta en liten prøve av prostata, som kan undersøkes i mikroskop for å få den riktige diagnosen.

·         Cystoskopi. Ved hjelp av en liten sonde kan man også kikke opp i urinrøret for å se hvordan passasjen er gjennom urinrør og vurdere urinblæren

·         Røntgenbilder. Man tar røntgenbilder av skjelettet for å se om det er metastaser (spredning) hertil.

Behandlingen av prostatakreft avhenger først og fremst av hvor fremskreden sykdommen er.

Man kan da tale om to forskjellige behandlingsformer: en helbredende behandling og en lindrende behandling.

·         Helbredende behandling

o   Operasjon. Den vanligste operasjonen i dag er nok såkalt radikal prostatektomi. Her fjerner man hele prostata samt de to sædblærer.

o   Stråling. Ved å bestråle prostata nesten daglig i cirka 2 måneder kan man ødelegge prostatakreften

Man kan ikke si at den ene behandlingsform er bedre enn den andre. Det er individuelt fra person til person hvilken behandling legen vil velge.

·         Lindrende behandling.

o   Hormonbehandling. Som nevnt tidligere er kreftcellene i prostata avhengig av mannlig kjønnshormon. Dette kan man hemme enten ved å fjerne testiklene operativt eller ved hver 3. måned og gi en sprøyte med hormon som hemmer det mannlige kjønnshormonet.

o   Stråling. Hvis kreften har spredt seg til skjelettet kan strålebehandling her ha en smertelindrende effekt.

o   Kateter. For å avhjelpe nyrene ved dårlig vannladning kan man innlegge et kateter.

Hva er langtidsutsiktene?

Prognosen for prostatakreft avhenger av hvor fremskreden sykdommen er.

Sett under ett overlever cirka 60 prosent 5 år etter de har fått diagnosen.

Hvis kreften bare er lokalisert til prostata og den er liten, er prognosen bedre.

Har den spredt seg til skjelett eller andre organer er prognosen dårlig.