Av: Dr Michael Lissner, lege

Depresjon er en sykdom som er karakterisert ved nedsatt stemningsleie, nedsatt lyst og interesse samt økt trettbarhet.

·         Man har de senere år funnet ut av depresjoner kan skyldes mangel på et signalstoff i hjernen som heter Serotonin.

·         De såkalte ”vinterdepresjoner” kan skyldes mangel på sollys – dette henger muligvis sammen med hormonet Melatonin.

·         Depresjonen kan utløses av ubehagelige psykiske opplevelser/belastninger fra barndommen, plutselig dødsfall i familien, kriser, tap av jobb og så videre.

·         Det kan ses depresjon hos cirka 10 prosent av kvinnene etter fødsel.

Alle kan få depresjon.

Nesten dobbelt så mange kvinner som menn får depresjon.

·         Depresjon er vanlig sykdom.

·         Nesten 5 prosent av nordmennene har depresjon nå.

·         Cirka 25 prosent av alle kvinner og 15 prosent av alle menn vil på et tidspunkt i livet få en depresjon.

Man skjelner mellom mild depresjon og alvorlig depresjon.

De vannligste symptomene på depresjon er:

·         Depresjonsfølelse, nedtrykthet

·         Tap av interesser og lyst

·         Redusert energi og økt trettbarhet

·         Nedsatt selvtillit

·         Skyldfølelse, selvbebreidelse

·         Konsentrasjonsvansker

·         Indre uro, rastløshet

·         Dårlig søvn – våkner tidlig på morgenen

·         Dårlig appetitt – eventuell vekttap

·         Selvmordstanker

Spesielle depresjoner?

Det finnes en del ”spesielle” depresjoner, bl.a.:

·         Vinterdepresjoner. Dette er depresjoner som kommer hver høst og vinter. Skyldes formentlig mangel på sollys.

·         Fødselsdepresjoner. Cirka 10 prosent av alle kvinner utvikler en depresjon etter fødselen. De depressive symptomer komme oftest i løpet av den første måned etter fødselen.

·         Manio-depressiv lidelse. Depresjonen kan være ledd i en maniodepressiv tilstand, hvor personen svinger fra å være depressiv og uttalt oppstemthet (manisk). I de perioder hvor per sonen er manisk vil han selv føle lykkelig, glad og ha overdreven selvtillit samt være helt ukritisk til seg selv og sine evner.

Det viktigste for legen for å stille diagnosen depresjon er sykehistorien.

Legen kan bruke forskjellige ”depresjonstester” med en rekke spørsmål til å stille diagnosen – den mest brukte av disse er MADRS. Jo flere poengs man får på denne test, jo alvorligere depresjon har man.

Det er ofte også nødvendig med en blodprøve for å utelukke andre tilstander som kan gi depresjonssymptomer (bl.a. lav stoffskifte og mangel på vitamin B12)

Behandling av depresjon avhenger av hvor alvorlig depresjonen er.

·         Samtalebehandling. Alle med depresjoner bør ha samtalebehandling, enten hos fastlegen eller eventuell hos psykolog eller psykiater

·         Fysisk aktivitet. Ved milde og moderate depresjoner har regelmessig fysisk aktivitet en dokumentert positiv effekt.

·         Medikamentell behandling. I moderate og alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med medisinsk behandling da samtalebehandling alene ikke er nok. Det finnes forskjellige antidepressive medikamenter. Felles for disse er at det kan gå flere uker før virkningen kommer. De nyeste og mest brukte er de såkalte SSRI-medikamnter. Dette er medisiner som påvirket nivået av Serotonin i hjernen. Eksempler på disse er Cipramil, Cipralex, Seroxat og Zoloft. De har få og forbigående bivirkninger

·         Innleggelse på sykehus. Ved meget alvorlige depresjoner og ved risiko for selvmord kan man bli innlagt en periode på sykehus.

Hva er utsiktene?

·         Prognosen for den enkelte depressive episoden er god.

·         Men mange vil få nye episoder med depresjon senere.

·         Det er derfor viktig å behandle med medisin og samtaler en god stund etter man er blitt ”frisk”.

Hvor kan jeg få flere opplysninger?

·         Mental Helse Norge

·         Rådet for psykisk helse

Publisert:15. november 2007
Sist oppdatert:  25. mars 2009 21:34:45