Hva er overgangsalderen?

Menopause er betegnelsen for den siste menstruasjonen hos en kvinne. Overgangsalderen (klimakteriet) er perioden omkring menopausen – typisk et par år før. Men betegnelsene blir ofte brukt litt i fleng.

Det finnes vel ikke noe emne om kvinners helse og velvære som det er skrevet så mye om som overgangsalderen. Her skal vi bare beskrive det grunnleggende og henvise til bøker og annet for mer detaljert informasjon. Det vil dog også snart komme flere artikler her som belyser flere aspekter av dette store og interessante emne!

Når får man menopause?

Menopausen starter gjennomsnittlig i 51 års alderen, men det kan variere betydelig.

Noen kan få det i 30 års alderen og andre så sent som 60 år.

Alder for menopause avhenger av flere faktorer:

• Arvelighet
• Alder når menstruasjonen startet (tidlig menstruasjon gir ofte sen menopause)
• Røyking (gir tidligere menopause)

Hvorfor kommer man i overgangsalderen?

Hos alle normale fertile kvinner skjer det en produksjon i eggstokkene av kvinnelige kjønnshormoner – østrogen og progesteron.

Kjønnshormonene påvirker mange områder og funksjoner i kroppen hos voksne kvinner, bl.a.:

• Regulerer normal menstruasjonsblødning
• Stimulerer slimhinnene i underlivet og urinveier
• Stimulerer vekst av bein og muskler
• Påvirker psyken i en vis grad
• Påvirker seksuell lyst og adferd

Utover dette har de stor betydning for utvikling og kjønnsmodning hos kvinner.

I overgangsalderen blir det mindre og mindre kjønnshormoner.

Så man kan si, at overgangsalderen og klimakteriet er en tilstand med mangel på østrogen.

Mangelen på kjønnshormoner er det som gir symptomene.

Hvilke symptomer gir overgangsalderen?

Overgangalderen gir på grunn av østrogenmangel anledning til mange symptomer. Det er ikke alle kvinner som får alle plager. Og det er forskjellig hvor mye plager man har.

Cirka 1/3 har ingen plager, 1/3 har lette plager og 1/3 har alvorlige plager.

De viktigste symptomer og plager er:

Blødningsforstyrrelser

• Det typiske er at menstruasjonen blir mer og mer uregelmessig frem til menopausen.
• Noen kan få kraftigere blødninger og andre sparsomme blødninger.
• Etter menopausen stopper blødningene helt.

Hetetokter og nattesvette

• De fleste kvinner (cirka 75-80%) vil oppleve både hetetokter og nattesvette.
• Hetetokter kan nærmest beskrives som ”bølger av varme” i kroppen. Det kan vare fra ½ til 5 minutter, og oppleves som ubehagelig.
• Nattesvette kan være veldig plagsomt. Men også det varierer fra person til person.Noen må bytte sengetøyet flere ganger, mens andre bare svetter litt.

Tørre slimhinner i skjeden

• Den manglende østrogen fører til at slimhinnene i skjede blir tynne og tørre.
• Slimhinnen i skjeden føles tørr (som sandpapir) og det er ofte smerter ved samleie.
• Det gir også ofte kløe og utflod i skjeden.
• I uttalte tilfeller blir slimhinnen i skjeden veldig tynn, sår og lettblødende – det kalles da for atrofisk kolpitt.

Blærebetennelser

• Slimhinnene blir også tynne i urinveiene og det gjør at en del kvinner får hyppige urinveisinfeksjoner (cystitt) og en del for problemer med å holde på vannet (urininkontinens).

Psykiske plager

• En del kvinner opplever endringer i følelser og humør.
• Det kan være økt irritabilitet, humørsvingninger, lett for tårer, nedsatt konsentrasjonsevne, depresjonsfølelse.

Man mener at disse endringer bare til dels skyldes hormonfallet. En del kan nok også forklares ved de endringer som ofte skjer rundt kvinnen i denne aldersperiode. Ofte flytter barnene nå hjemmefra, tilvenning til en ny fase i livet osv.

Beinskjørhet

Beinskjørhet kalles også for osteoporose. På grunn av det lave østrogeninnholdet vil kroppen begynne å tape beinsubstans. Osteoporose gir økt risiko for beinbrudd – især håndledd, hofteledd og ryggen (”sammenfall i ryggen”) er utsatte.

Søvnløshet

Mange har problemer med nattesøvnen – dels grunnet nattesvette.

Hjertebank

Et hyppig symptom er perioder med plagsom hjertebank.

Hjertekarsykdommer

Etter menopausen når østrogennivået faller vil det etterfølgende skje en økning i nivået av det ”dårlige kolesterolet” (LDL). Det vil gi kvinnene en økt risiko for hjertekarsykdommer.

Hvordan stiller legen diagnosen?

Diagnosen kan oftest stilles på sykehistorien. Man kan supplere med en gynekologisk undersøkelse ved plager fra underlivet. Ofte vil man ta en blodprøve for å påvise endringene i hormonene.

Hvordan behandles symptomer fra overgangsalderen?

Det er viktig å gjøre seg klart at overgangsalder og klimakteriet (menopause) ikke er en sykdom! Det er en naturlig og fysiologisk prosess for alle kvinner.

Det man behandler (hvis man ønsker det) er plagsomme symptomer i forbindelse med overgangsalderen.

Det finnes i naturkost- og helsebutikker mange tilbud om forskjellige preparater til å avhjelpe plagene i overgangsalderen som man prøve ved milde plager. Det er dog ingen vitenskabelig dokumentert effekt på at de virker på klimakterielle plager.

Da mange av plagene i overgangsalderen skyldes manglende østrogen skulle man tro at det var enkelt å behandle ved å tilføre østrogen. Men så enkelt er det dessverre ikke! Det er både fordeler og ulemper ved hormonbehandling. Pasienten og legen må derfor i samråd vurdere om fordelene oppveier ulempene eller ikke.

Hvilke typer hormoner til behandling finnes?

• Lokalbehandling med østrogen. Hvis det bare er plager fra skjeden kan man bruke stikkpiller, vaginaltabletter, krem eller en liten ring man kan sitte opp i skjeden. Eksempler på dette er Vagifem og Ovesterin.
• Ren østrogen eller kombinasjonsbehandling
  • Kvinner som har fått fjernet livmoren trenger bare østrogen (ikke progesteron). Behandlingen kan gis som tabletter eller plaster. Eksempler på dette er Evorel (plaster), Progynova (tabletter), Oestriol (tabletter), Ovesterin (tabletter), Livial (tabletter)
  • Kvinner med intakt livmor skal ha både østrogen og progesteron fordi behandling med ren østrogen i lengre tid gir økt risiko for kreft i livmoren. Behandlingen kan gis som tabletter eller plaster.
    • § Er det mindre enn 1 år siden kvinnen har hatt menstruasjon må hun ha sekvensbehandling med hormontabletter som gir menstruasjon. Eksempler på dette er Novofem og Trisekvens.
    • § Er det mer enn 1-2 år siden menstruasjon kan hun få en behandling med kombinasjonstabletter som ikke gir blødning. Eksempler på dette er Activelle og Kliogest.
  • Normalt behandles man i 2-5 år etter menopausen

Hva er fordeler og ulemper ved hormonbehandling?

Fordeler

• Fjerner effektivt hetetokter og nattesvette
• Normaliserer de tørre og tynne slimhinnene i skjede og urinveier
• Forhindrer osteoporose
• Forebygger kreft i tykktarmen
• Bedring av psykiske plager
• Øker livskvaliteten

Ulemper

• Økt risiko for brystkreft ved lengre tids bruk
• Vede bruk av preparater som kun inneholder østrogen (uten progesteron) er det økt risiko for kreft i livmoren
• Litt økt risiko for hjertekarsykdommer

Skal jeg kontrollers når jeg får hormonbehandling?

Ved bruk av hormonbehandling anbefales det at man kontrolleres regelmessig hos fastlegen.

Den første kontroll vil man vanligvis gjøre etter 3-4 måneder.

Ellers bruker mange leger følgende rutiner for kontroll:

• Gynekologisk undersøkelse med celleprøve – hver 3.år
• Blodtrykksmåling – ved start av behandling og etter første kontroll
• Mammografi
  • Kvinner mellom 50-74 år: hvert annet år
  • Brukt hormon i over 10 år: hvert år
  • Mor eller søster har hatt brystkreft: hvert år

Hva er utsiktene?

Uten behandling vil plagene svinne hos de fleste etter noen år. Med hormonbehandling svinner plagene ganske fort.

Skal jeg bruke hormon eller skal jeg ikke?

Som nevnt tidligere er dette spørsmål ikke så enkelt å svare på. Det er både fordeler og ulemper ved hormonbehandling. Du bør derfor, hvis du er i tvil, sitte deg sammen med din fastlege og vurdere om fordelen er større enn ulempene for deg eller ikke.